Oslo: Selv i vår strømlinjeformede samtid er det plass til Askepott-eventyr. Årets mest oppsiktsvekkende historie tilhører kanadiske Cowboy Junkies. For rundt tusenlappen spilte de tre søsknene Michael, Margo og Peter Timmins samt Alan Anton høsten 1987 inn LPen «The Trinity Session». I dag har plata blitt lovprist av kritikere verden rundt, mens salget har passert den første halvmillionen!
– Selvsagt er vi både glade og overrasket over det som har skjedd, forteller storebror og gitarist/komponist Michael (29) og gruppas kvinnelige vokalist Margo (28). De har vært en snartur innom Oslo, og forteller villig historien om Cowboy Junkies og suksess-LPen «The Trinity Session».
– Som band har vi spilt sammen i tre år, og dette er vår andre LP. Til innspillingen av «The Trinity Session» leide vi en kirke i Toronto for 15O dollar, og brukte 5O på pizza, øl og annen mat. Hele plata er spilt inn direkte live i løpet av 16 timer, på en mikrofon og en digital 2-spors opptaker. Men penger var ikke den eneste grunnen til at vi spilte inn plata slik, presiserer Michael.
– Vi ønsket en sound a la den vi har i vårt øvingslokale. Kirken har flott akustikk og var særdeles velegnet til det formålet. Vi følte at denne innspillingsmetoden var den som best kunne fange det virkelige Cowboy Junkies i all sin nakne melankoli. Og det tror vi fremdeles, slik at selv om vi nå har et plateselskap i ryggen vil vi spille inn også neste LP på en tilsvarende måte.
Erfaren storebror
Gruppas udiskutable leder er Michael, som før Cowboy Junkies har spilt i forskjellige band. For det meste i Toronto, men han har også tilbragt noen år i New York og London.
– London var en nedtur. Da jeg kom dit i 1981, regjertes byen av maskinpop. Men man lærer av å bli desillusjonert også, så jeg er glad for at jeg fikk med meg årene i London likevel, uttaler Michael som innrømmer at det noe merkelige og kanskje også provoserende navnet er valgt av markedsmessige årsaker.
– Vi er verken cowboys eller junkies, men navnet låter bra, er lett å huske og får folk til å bli nysgjerrige.
Hjemme i Toronto og omegn var Cowboy Junkies etablerte kultstjerner allerede før «The Trinity Session», men det store markedets nysgjerrighet tok til kort tid etter at de ga ut plata på egen etikett for ett år siden.
– Den fikk strålende kritikk, og plutselig var våre konserter godt besøkt av plateselskapenes talentspeidere. Vi havnet på RCA som ga ut LPen i fjor sommer, og så begynte ballen å rulle, forteller Michael.
«The Trinity Session» består dels av egne låter og dels deres personlige tolkninger av Hank Williams, Waylon Jennings, Patsy Cline og ikke minst Lou Reed. Sistnevnte har til og med lovprist Cowboy Junkies versjon av hans «Sweet Jane». Og det er ikke ofte Lou Reed åpner munnen for å si noe pent om andre rockemusikere …
Folkrøtter
Om sine egne musikalske inspirasjonskilder, nevner Michael Timmins ikke helt uventet nettopp Lou Reed/Velvet Underground, sammen med kanadiske legender som Neil Young og Leonard Cohen.
– Jeg har skjønt at Cohen er voldsomt populær her i Norge. Kanskje har det noe med at denkanadiske mentaliteten visstnok passer nordmenn ganske godt? Sammenliknet med amerikanere er kanadiere mer innadvendte. Det er ingen tilfeldighet at folkbasert musikk alltid
har stått sterkt i Canada, og at de fleste av våre store artister har hatt mer enn et bein innenfor folkscenen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i april 1989. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 06. april 1989)
