Rio de Janeiro: Det var i januar 1991 at livet mitt kunne tatt en helt annen vending. Det var dagen før (eller muligens dagen etter?) a-ha spilte for 200.000 på Maracana jeg fikk det overraskende tilbudet.
Det var da jeg takket nei til hylende ungjenter og stjernestatus i New Kids On The Block!
Himmelske hyl
Jeg er fortsatt usikker på om det var Donnie Wahlberg, en av Knight-brødrene eller kanskje Joey McIntyre som skulle få fyken, for å gi plass til meg. Men jeg husker helt klart hvordan jeg satt ute på en hotellterasse noen etasjer over Leblon-stranden, sammen med Morten, Magne og Paul.
Nedenfor hadde et hundretalls ungjenter stimlet sammen utenfor hotellinngangen, og hver gang jeg kikket ut over verandakanten steg et forventingsfullt hyl opp mot himmelen. De hadde sett Leffe.
De tre a-ha-gutta var litt mer forsiktig med å kikke ut (høydeskrekk?) og ned på folkemengden, men da Morten endelig tok mot til seg, steg hylet mot himmelen påny. Selvsagt ikke like høyt som da Leffe viste seg, men absolutt anstendig nok.
Godt beskyttet
For å lure fansen og få litt mer nattero hadde Leffe vært smart nok til å ta inn på et annet hotell enn det a-ha, New Kids On The Block og noen av de andre Rock in Rio-stjernene bodde på. Og etter en hyggelig lunsj med den norske pop-trioen var det nå på tide å bevege seg i retning mitt hotell.
Jeg tok heisen ned, og gikk raskt og besluttsomt gjennom lobbyen mot utgangen, hvor en kompakt mur med unge jenter ventet bak sperringer utenfor. Men knapt var jeg kommet fram til utgangsdøra, før fem uniformerte sikkerhetsvakter lager en tett ring rundt meg og to bodyguarder tar meg i et solid grep, en på hver side.
Og før jeg fikk sukk for meg er vi forbi dørene, og et blitzregn hagler mens ungjentene hyler ekstatisk. Jeg frykter et øyeblikk at sperringene skal ryke, men bodyguardene har erfaring og vet hva de skal gjøre. De forter seg fram til limoen, river opp døra og dytter meg kjapt og effektivt inn i baksetet, utenfor ungjentenes rekkevidde.
New Kid-limo
Først da, inne i limoen, innså jeg at det var bilen til New Kids On The Block jeg satt i. Og det var der og da jeg bare skulle gitt sjåføren beskjed om å kjøre – og slik kapre meg en plass i bandet!
Men kanskje motet sviktet, kanskje skjedde alt bare litt for plutselig? For i stedet for å vinke verdensvant til fansen utenfor, pep jeg forsiktig til sjåføren: «Excuse me, I think there must have been a misunderstanding. I’m not in the band, I’m just a journalist. I think I should step out of your car and take a cab instead!».
Sjåføren så forbauset på meg. Det gjorde sikkerhetsvaktene også, da jeg åpnet bildøra og tuslet bort til de oppstilte drosjene som sto og ventet.
Der endte min altfor korte karriere i New Kids On The Block. Men jeg lurer fortsatt på hvem som ville fått fyken. Donnie Wahlberg? Eller en av de andre?
Av Leif Gjerstad
Les også: Leffe, Lemmy og damene
Les også: Janne och Leffe
Les flere Leffe-saker