Fem år etter at hun sist ga ut nytt, melder Ane Brun seg på igjen. Og hun gjør det like godt med to album. Denne helgen slippes «After The Great Storm» og om en måned følger «How Beauty Holds The Hand of Sorrow».
Riktignok er det bare tre år siden hun ga ut albumet «Leave Me Breathless», men det besto utelukkende av coverversjoner, slik at hennes siste album med nytt og eget materiale er «When I’m Free» fra 2015.
– Jeg har jo sluppet noen singler og et par andre spesialutgivelser, så helt borte har jeg ikke vært, presiserer Brun uten å protestere mot utsagnet om at «det er lenge siden den forrige». Hun trekker fram farens død i 2016 som den viktigste grunnen til dette.
– Noen få uker etter hans død skrev jeg «Lose My Way» i Berlin sammen med Dustin O’Halloran, men så stoppet det opp. Jeg mistet lysten til å skrive og ble i det hele litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Helst ville jeg bare være i det, la sorgen og savnet ta sin naturlige plass og tid, forteller 44-åringen.
Denne tilstanden kan også forklare coverplata «Leave Me Breathless».
– Jeg hadde så smått begynt på det prosjektet i 2015, men det var først etter pappas død at jeg gøyv løs på det på alvor. Det føltes veldig godt å kunne være kreativ uten å måtte grave i sitt eget indre, ler artisten.
Lysten kom tilbake
Savnet etter kjære vi mister vil alltid være der, men sorgen bearbeides og antar en annen form over tid. Og da Ane Brun etter hvert kom seg videre, vendte også lysten og behovet for å skrive tilbake.
– Og da jeg først begynte å skrive igjen kom det veldig mye veldig fort. Jeg hadde mye å si etter alle disse årene, kommenterer Ane Brun. Så mye faktisk at før nyttårsklokkene ringte i fjor hadde hun 16 nye låter. Og før hun la siste hånd på verket før sommeren 2020 hadde disse 16 fått følge av enda en ny. Sammen med «Don’t Run And Hide» som kommer i to versjoner (akustisk og elektrisk) gir dette 18 låter og nærmere 90 minutter musikk på de to albumene.
– Halvannen time er mye. For de aller fleste er det for mye for å holde på oppmerksomheten. Jeg innså derfor at det ville være mye bedre å slippe musikken som to album med noen få ukers mellomrom, forklarer hun om grepet med to utgivelser.
Men hvordan skal lytterne forholde seg til de to platene? Som et dobbeltalbum som ble splittet ved utgivelsen eller som to helt separate enkeltplater?
– Tekst- og tidsmessig henger de godt sammen, men lydmessig er uttrykket på de to platene veldig forskjellig, svarer Brun uten egentlig å svare helt på spørsmålet om enkelt vs dobbeltalbum.
Ulike uttrykk
Uttrykket på de to platene er i hvert fall svært forskjellig. Mens «After The Great Storm» har et rytmisk moderne uttrykk som bygger videre på det soniske univers Ane Brun utforsket på «When I’m Free», lener «How Beauty Holds The Hand Of Sorrow» seg mer mot det klassiske, med pianoer, akustiske gitarer og strykere som omgir Ane Bruns karakteristiske stemme.
– Det var ikke planlagt, det bare ble slik. Det handler nok mest om at da jeg først gikk i studio var det for å lage «After The Great Storm»-plata, sier Brun som trekker fram «Don’t Run And Hide» som et slags nøkkelspor.
– Der visste jeg hva jeg ville gjøre. Jeg ville ha en basslinje som bare går og går, og så skrive en melodilinje oppå den, uten å måtte tenke så mye vers og refreng. Jeg liker den utfordringen, og den låten satte noe av grunnstemningen for hele «After The Great Storm». Men så kom bare alle disse andre låtene som krevde et helt annet uttrykk. Det ville vært unaturlig å blande dem med Storm-låtene, det var bedre å la dem få et eget hjem på «How Beauty Holds The Hand of Sorrow».
Martin Hederos
Med på prosessen som produsent, musiker og medkomponist finner vi svenske Martin Hederos, som har jobbet tett med Ane Brun siden albumet «Changing of the Seasons» i 2008.
– Martin og jeg passer godt sammen, og vi er gode venner. Men selv om vi har jobbet sammen i mange år, tok vi samarbeidet et hakk videre denne gangen. Vi skrev til og med tre av låtene på «After the Great Storm» sammen, og det fungerte utmerket. Jeg føler meg veldig trygg på Martin og opplever samarbeidet som veldig positivt, sier Brun.
Arbeidet med «After the Great Storm» ble påbegynt i Stockholm i september, og mesteparten var i boks før koronaen. Men da Norge stengte ned i mars befant Ane Brun seg i Oslo, slik at noen av låtene ble gjort ferdig her.
– Du sier at Storm- og Sorrow-låtene tekstmessig henger litt sammen. Kan du utdype det?
– Utgangspunktet for mange av tekstene er savn, sorg og en slags midtlivskrise. Røtter, språk og slekt. Hvor er jeg i livet mitt? Det handler mye om eksistensielle spørsmål, og mitt blikk på og refleksjoner rundt dette, svarer Ane Brun og tilføyer med et smil:
– Kjærlighetssanger er det derimot lite av på disse albumene, faktisk bare to. Det har sikkert å gjøre med at jeg for tiden har det bra med kjærligheten og derfor ikke har hatt behov for å lufte tanker om det trøblete kjærlighetslivet.
Kjæreste i Oslo
Kjærligheten og koronaen er også grunnen til at Ane Brun det siste halvåret har hatt Oslo og ikke Stockholm som sin base.
– Kjæresten bor i Oslo og jeg var hos ham da koronaen stengte ned Norge. Det ble plutselig veldig vanskelig å pendle mellom Stockholm og Oslo, så jeg valgte å bli hos ham, sier moldenseren som har opplevd månedene med pandemien som «krevende og spesiell», men også med noen, for henne, positive sider.
– Jeg har lenge hatt lyst til å bli litt lenger i Oslo og Norge enn jeg har pleid å være, men av praktiske grunner har det ikke vært mulig å få til. Det er først nå som jeg har kunnet være her så lenge, og det har føltes godt, kommenterer Ane Brun og tilføyer at pandemien også har skapt mer ro rundt de to albumutgivelsene.
– Hver eneste gang jeg har gitt ut et album har jeg lagt ut på turné. Det skulle jeg gjort denne gangen også, men koronaen ville det annerledes. Og selv om jeg er lei for at turneen måtte utsettes, er det samtidig deilig å kunne ta det litt mer med ro og fokusere på de to utgivelsene. Hvordan hverdagen etter covid 19 blir gjenstår å se, men jeg håper det har lært oss litt om å være i det man er, være i nuet uten å tenke på alt det som skulle ha vært.
Göteborg og Molde
Høstturneen som skulle ha vært er nå utsatt til mars, med premiere i Malmö 19. mars og de første Norges-konsertene i Oslo 24. og 25. mars (med alle sedvanlige korona-reservasjoner). Før det venter imidlertid GöteborgsOperan og forestillingen «12 Songs» for Ane Brun.
I forestillingen (som spilles åtte kvelder) skal GöteborgsOperans Danskompani tolke Bruns musikk, mens hun selv skal stå på scenen og spille og synge, med GöteborgsOperans Orkester og noen gjestemusikere i ryggen.
– Det føles utrolig spennende å få være med på noe som dette. Jeg elsker dans, og å få se dette til min egen musikk kan bli magisk, sier Ane Brun som neste år også blir aktuell i et samarbeid med Teatret Vårt i Molde. De skal lage en forestilling basert på Ane Bruns musikk, men i norsk språkdrakt.
– Jeg skal oversette mine engelske tekster til norsk, og det skal bli veldig artig. For meg som musiker føles det fortsatt mest naturlig å skrive og synge på engelsk, men jeg merker at Teatret Vårt-prosjektet har gjort meg litt nyforelsket i dialekten min.
Av Leif Gjerstad
