Lørdag 25. juli er det nøyaktig 50 år siden Bob Dylan sjokkerte publikum på Newport Folk Festival ved å plugge inn gitaren.
Noen hendelser får større symbolsk betydning enn de involverte der og da kan ane. Bob Dylans fem låter korte opptreden på Newport Folk Festival (NFF) sommeren 1965 er en slik hendelse.
På sitt album «Bringing It All Back Home», som kom i mars samme år, var halve albumet «elektrisk». For de som fulgte litt med, burde det derfor ikke komme som noen større overraskelse at Dylan entret NFF-scenen sammen med Paul Butterfield Blues Band og Al Kooper. Og med tanke på at de bare kompet ham på de tre første av det fem låter lange (eller korte, hvis du vil) settet samt at Dylan spilte de to siste alene og akustisk, er det kanskje litt rart at 25. juli 1965 likevel er blitt en slik merkedag i rockehistorien.
Tok knekken på folkbevegelsen
Men det er den altså blitt. Sikkert hjulpet av at Pete Seeger ifølge myten gjerne ville kappe ledningen til forsterkerne, mens folkloristen Alan Lomax i ettertid har beskyldt Dylan for mer eller mindre å ta livet av Newport Folk Festival, med sitt «veldig dårlige, veldig bråkete rock’n’roll-band».
Legg til dette at «Judas»-ropet fra en publikummer i Manchester kort tid etter kom med i D. A. Pennebakers klassiske Dylan-dokumentar «Don’t Look Back», og vi har elementene som har bygget mytene og gjort 25. juli til den merkedagen den er i dag.
Ifølge forfatteren Elijah Wald, som har skrevet boka «Dylan Goes Electric», forårsaket Dylans Newport-opptreden ikke bare folkbevegelsens død, den symboliserte også fødselen av rock som «den kunstneriske stemmen til en hel generasjon».
Her kan du høre (plateversjonene av) sangene Bob Dylan framførte på Newport Folk Festival.
Av Leif Gjerstad
