(intervju opprinnelig publisert 1989)
I 1971 ga David Crosby ut sin første solo-LP «If Only I Could Remember My Name». En humoristisk tittel som etter mange års kokain- og heroinmisbruk fikk en mer alvorlig bismak enn opprinnelig ment. Nå er David Crosby igjen stoff-fri og har gitt svar på tiltale ved å kalle sin andre solo-LP for «Oh Yes, I Can».
– Det føles fantastisk å være tilbake igjen, seiv om livet fremdeles ikke er helt problemfritt. Det tar mer enn tre års rehabilitering å slette alle spor i psyket av nærmere 20 års misbruk, sier David Crosby over telefon fra Munchen.
Etter at Crosby ble rusfri, brenner han av arbeidslyst. Han har skrevet en meget åpenhjertig selvbiografi «Long Time Gone», spilt inn LPen «American Dream» sammen med Stephen Stills, Graham Nash og Niel Young, og han har sammen med Roger McGuinn og Chris Hillman blåst nytt liv i legendariske Byrds. Han jobber med en ny LP sammen med Graham Nash, og om noen få uker legger han ut på sin første turné på evigheter.
– Det kan virke voldsomt med så mange prosjekter når man er blitt 47, men det skyldes at jeg i mange år ikke har hatt muligheten. Så nedkjørt som jeg var på dop mistet jeg evnen til å komponere og arbeide. Derfor føles det herlig lystbetont å kunne arbeide igjen, å merke at man fungerer som menneske og artist.
Dop, dop og dop
I 60-årene var David Crosby en naturlig del av motkulturen som fikk sitt eksplosive senter på den amerikanske vestkyst. Men etterhvert som årene gikk, ble den idealistiske hippien for vandlet til en selvsentrert sprøytenarkoman.
– Mine venner prøvde å hjelpe meg og fikk lagt meg inn på avvenningskurer, men ingenting hjalp. En stoffmisbruker lever på et selvbedrag, og jeg nektet å lytte til det vennenne mine sa. Flere ganger holdt jeg på å dø av overdoser, men uforferdet fortsatte jeg jakten på neste skudd.
Redningen for Crosby kom i 1985, da politiet jaktet på ham for ulovlig besittelse av våpen og narkotiske stoffer, og han ble dømt til ett års fengsel. Det rusfrie året «vekket» ham.
På sin nye LP har Crosby med seg mange gamle venner. Tre av dem som ventet utenfor
fengselsmurene var Stills, Nash & Young, som sammen med Crosby gjenopplivet den gamle superkvartetten CSNY. Så langt har samarbeidet resultert i LPen «American Dream», men Crosby forteller at det pr. i dag ikke foreligger noen konkrete planer verken om ny CSNY-plate eller turné.
Tilbake til Byrds
At friskmeldte Crosby har mange jern i ilden trenger kanskje ikke overraske. Likevel, med tanke på det vonde bruddet med Byrds seint på 1960-tallet, virker tanken på at han og Roger McGuinn igjen skal samarbeide som noe underlig. Men det har sin naturlige forklaring, forteller Crosby.
– Alle vet at RogerMcGuinn, Chris Hillman og jeg var Byrds frontmenn og komponister. Da vi oppdaget at bandets gamle trommeslager sammen med noen ukjente musikere turnerte som Byrds, i den hensikt å sikre seg den juridiske retten til gruppenavnet, var det på tide å reagere. Den eneste måten å forhindre at han stjal navnet, var at vi selv stilte opp på scenen. Og det fungerte så godt at vi bestemte oss for å fortsette.
Woodstock-ånden
– I august er det 20 år siden du sto på scenen i Woodstock. Festivalen var preget av optimisme og tro på den motkulturelle bevegelsens evne til å forandre verden. Når du i dag tenker over det som har skjedd siden, hva slags refleksjoner gjør du deg da?
– Jeg vet at det er mange som mener at vi mislyktes, men jeg er uenig. Vår innsats påskyndet slutten på Vietnam-krigen, og på mange andre felt fungerte vi som en effektiv pådriver. Men forandringene har tatt mye lengre tid enn vi trodde var nødvendig. Samfunnet er et tungt skip som det tar tid å bremse og legge om kursen på. Det er ikke – slik vi trodde – en lettmanøvrert trebåt, ler David Crosby hjertelig og begynner spontant å synge en strofe fra den gamle Crosby, Stills & Nash-klassikeren «Wooden Ships», slik at hans karakterisktiske hvalrossbart nesten kryper ut gjennom vår ende av telefonlinjen.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i mars 1989 i flere aviser, heriblant Adresseavisen)
