(Intervju første gang publisert 22. september 1995)
Oslo: For tre år siden trådte 15-årige Deepika Thathaal fram i rampelyset med CDen «I all slags lys». På debutalbumet blandet hun pakistansk musikk med jazz og meningsfylte, norske tekster. Nå er Deepika blitt 18 og jobber i studio med sitt andre album. Singelen «Get Off My Back» varsler at det denne gangen blir en dans til helt andre og mer hippe toner.
– Det jeg gjorde på «I all slags lys» var riktig den gang. Jeg ønsket å presentere min pakistanske kulturbakgrunn og lærte mye av den plata, selv om tekstene kanskje ga et litt for voksent og seriøst bilde av meg. Siden den gang har jeg imidlertid utviklet meg mye både musikalsk og personlig, og nå føles den mer moderne innpakningen mest riktig. Det er den typen musikk – soul, hip hop, dance og techno – jeg selv hører mye på, forteller Deepika under en liten pause i studioet DiscLab i tjukkeste Oslo.
Her jobber hun sammen med sine to medsammensvorne, Tor Erik Hermansen og engelskmannen Nick Sillitoe. Hermansen og Deepika har skrevet låtene sammen, og Sillitoe (fra techno-duoen Illumination) har fått produsentansvaret.
– Tor Erik og jeg begynte å jobbe med dette konseptet for ett år siden, og regner med å sette sluttstrek rundt juletider. Meningen er jo at albumet skal komme i januar, opplyser Deepika.
Spennende blanding
«Get Off My Back» er en medrivende låt som blander pakistanske toneganger med tunge dance-grooves og en underliggende melodilinje som godt kunne passert også i vestlig soulorientert pop. Og denne blandingen blir det trolig mer av på albumet, kan Deepika fortelle oss.
– Alle disse innflytelsene er en del av mitt liv, og da er det bare naturlig å flette dem inn. Men mens «Get Off My Back» bare består av programmerte instrumenter, vil jeg på albumet trolig trekke inn levende musikere også. Det skaper ekstra varme og gir musikken en mer ekte farge.
Det er imidlertid ikke bare musikalske røtter som blandes i Deepikas musikk. På albumet – og singelen – veksler hun mellom å synge på urdu, punjabi og engelsk. Bare ikke norsk.
– Det gjorde jeg jo forrige gang, repliserer Deepika. – Nå synger jeg på originalspråket. Rent teknisk syns jeg ikke det ene eller andre språket krever noe spesielt av meg, men det føles mest naturlig og enklest å synge på et pakistansk språk. Deretter følger engelsk og helt til slutt norsk.
Forbilde, ikke talsmann
For ordens skyld er det kanskje greit å opplyse om at Deepika er født i Oslo og bor på Tåsen. Vennekretsen har gjennom hele oppveksten nesten bare vært norske, og det er derfor kun utseendet som røper en annen kulturell bakgrunn.
– At jeg som vokalist er minst fortrolig med norske tekster, skyldes derfor at jeg alltid har lyttet mest på musikk fra andre land. Hjemme har jeg hørt pakistansk musikk, og ellers har det gått mest i engelsk og amerikansk. Jeg har alltid elsket skikkelig soul, slik som Mary J. Blige, sier Deepika.
Når det gjelder hennes nye plate håper den 18-årige Oslo-jenta at den skal nå både det norske klubbmiljøet og det pakistanske ungdomsmiljøet.
– I musikken prøver jeg å formidle noe fra mitt liv som også andre kan gjenkjenne seg i. Men noe ønske om å bli talsmann for norsk-pakistanske ungdommer har jeg ikke. Jeg representerer bare meg selv. Men om jeg når ut slik jeg håper, vil jeg kunne fungere som et positivt eksempel for andre ungdommer fra innvandrermiljøer. Og det er helt ok, for det trengs, fastslår Deepika.
Mer flerkulturelt!
Fremskrittspartiets lefling med rasisme i valgkampen, og det etterfølgende brakvalget, kan hun naturlig nok styre sin begeistring for.
– Jeg prøver å holde meg unna politikk, men det er klart at jeg med min bakgrunn er opptatt av slike temaer. Og utviklingen den siste tida har avdekket holdninger som er meget skuffende. Men nettopp derfor er det så viktig at det i unge innvandrermiljøer faktisk skjer veldig mye bra for tida. Både innenfor musikk, idrett og andre bransjer er flere unge med innvandrerbakgrunn i ferd med å gjøre seg bemerket. Og det gleder meg. Det er bra med konkurranse, avslutter Deepika med et smil, før hun rusler tilbake til studioet for en ny økt flerkulturell musikk.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 22. september 1995)
