Et av de absolutte høydepunktene i 1969 var LPen «Crosby, Stills & Nash». Året etter fikk de med seg Neil Young på «Déjà Vu». Det ble nok en triumf. 11. mars er det 50 år siden den ble utgitt.
For meg var det aldri noen tvil. «Crosby, Stills & Nash» var bare så utrolig god at den var en av mine desiderte favoritt-LPer i 1969. Mulig «Déjà Vu» ikke var fullt så god, men utvidelsen med Neil Young ga det ekstra krydderet som skulle til for å sikre at jeg ble helfrelst nok en gang. Og ingen kan vel nekte for at låter som «Carry On», «Almost Cut My Hair», «Woodstock» og «Country Girl» står seg den dag i dag.
Men for bandet var albumet ikke like lystbetont som den første. Crosby, Stills og Nash sørget alle over forhold som nylig hadde gått dukken (Stills med Judy Collins, Nash med Joni Mitchell), og Young var… ehhh… Young.
Det hevdes derfor at nesten ingen av låtene ble spilt inn med alle i studio. Regelen var heller at alle gjorde hver sin greie på ulike tidspunkt, så sydde man det sammen etterpå. Det lå vel egentlig litt i kortene at egoene deres ville skape samarbeidsproblemer (noe jo Stills og Young i og for seg visste godt fra før av), slik at det ble med dette ene studioalbumet med Crosby, Stills, Nash & Young før de fant løsere samarbeidsformer igjen. (Og før de fire 18 år seinere kom sammen for å lage «American Dream»-albumet, som dessverre langt fra levde opp til forventningene).
Så vidt jeg har kunnet se er den eneste «offisielle» videoen fra «Déjà Vu-albumet en animasjon lagd til «Teach Your Children» lagd nesten 50 år etter. Så den dropper vi her. Til gjengjeld fant jeg en liveversjon fra 1974 av Crosby-låten «I Almost Cut My Hair», så den kjører vi!
Av Leif Gjerstad
Les også: CSNY: Veteraner ser framover (arkivintervju fra 1999)
Se video:
