deLillos feirer 40

Sist fredag kom Lars Lillo-Stenberg og kona med fullpakket bil til Oslo etter et år i eksil. Til helgen skal Lars og deLillos levere varene i Frøyas have.

Lørdag 7. og søndag 8. juni inviterer deLillos til jubileumsfest i Oslo. Bandet fyller 40 år og det skal markeres med to konserter der de, ifølge Lars Lillo-Stenberg, «kommer til å være grådige på publikums tid».

– Vi skal spille rundt 50 konserter i løpet av sommeren og høsten, men de to i Frøyas have vil skille seg ut. De blir litt spesielle, med materiale hentet fra alle årtiene vi har eksistert og med flere gjester på scenen underveis, røper deLillos-sjefen.

Europeisk friår

Når vi treffer Lars Lillo-Stenberg er han nettopp kommet tilbake til Norge etter et sabbatsår rundt om i Europa. Faktisk er det bare et døgn siden han og skuespillerkona Andrine Sæther trillet av København-båten i en bil han omtaler som «ganske fullpakka».

– Jeg kom hjem for noen uker siden, men returnerte med bil til Frankrike for noen dager siden, for å hente Andrine og alle greiene våre. Det blir noen kolli å drasse på etter et år borte, konstaterer den 62-årige artisten som forklarer eksil-tilværelsen med «voksen sønn».

– Andrine og jeg har lenge snakket om å ta et friår, men det har liksom aldri passet. Ikke før i fjor, da sønnen vår skulle flytte hjemmefra for å studere i Bergen. Da gjorde vi alvor av planene, og forlot Norge i juni i fjor.

Turen har tatt paret til Nord-Italia, Portugal, Spania og Sicilia før de avsluttet eksiltilværelsen i et leid hus i Frankrike, et sted mellom Bordeaux og La Rochelle på Atlanterhavskysten.

– Det var der vi var lengst, og vi trivdes storartet, selv om vinteren var litt våt og kald. Men det var uansett veldig deilig å vende seg til å leve i uvante omgivelser og få litt avstand til hjemmelivet i Oslo, sier Lillo-Stenberg og tilføyer:

– Dessuten var det litt godt å komme seg vekk fra deLillos-identiteten, selv om den ikke er særlig plagsom.

40 år, 20 plater

At Lars og Andrine var borte forhindret ikke deLillos fra å slippe dobbelalbumet «20 Lillos uten filter» tidligere i vinter. Det er bandets 20. studioalbum, og det inneholder 20 låter. Som summert blir 40, i samsvar med bandets alder.

– Nettopp fordi vi skulle reise bort, ble alt dette planlagt og ganske nøye organisert. Vi lagde en slags demo på fire platesider, og øvde inn dette i januar ifjor. Da var både tittel og låter bestemt, så det var bare å kjøre på. Så mye har vi aldri hatt klart på forhånd før, men hva slags metode man velger avhenger også litt av valg av produsent. Noen foretrekker å ha mest mulig klart på forhånd, andre ønsker en litt løsere snipp. Uansett har vi på våre plater de siste 20 årene gjerne prøvd å lure oss selv ved å gjøre noe vi ikke har gjort tidligere. Det er vel en måte å forsøke å bevare nysgjerrigheten på, mener Lars Lillo-Stenberg.

Gode kritikker

Skal vi tro kritikerne, lyktes dette godt på «20 Lillos uten filter». Albumet fikk gjennomgående svært gode kritikker, og deLillos-sjefen innrømmer at også han selv, halvannet år etter innspillingen, fortsatt er godt fornøyd med  «20 Lillos uten filter».

– Jeg opplever plata som veldig stilfull og vital. Føler at det meste sitter, men kan være jeg kunne gått en runde til med tekstene? Kanskje «Sjenert» ikke burde ha vært sunget i jeg-form?

For et band er 40 år så lang tid at det nødvendigvis har bydd på både opp- og nedturer. Men ifølge Lillo-Stenberg har aldri dalene vært så dype at bandets eksistens har vært truet.

– Det nærmeste vi er kommet krise er nok da jeg insisterte på å gå tilbake til det opprinnelige trioformatet deLillos85, med Rune Lindstrøm inn og Lars Lundevall og Øystein Paasche ut. På den tida følte jeg behov for å gjøre en vri på deLillos, og det gikk utover Lars og Øystein. Det var ikke noe moro og det kunne blitt skjebnesvangert for bandet.

Sammen igjen

Noe vi i dag kan konstatere at det ikke ble. Etter noen år og to album i siste halvpart av 00-tallet kom først Lars Lundevall og deretter Øystein Paasche med i bandet igjen. Og har deretter lagt enda et tiår til sin lange historie.

– Da jeg i 2014 spurte Øystein om han ville bli med igjen, var jeg fullt forberedt på at han kunne takke nei, grunnet den dårlige behandlingen han hadde blitt utsatt for noen år tidligere. Derfor ble jeg veldig glad da han sa ja til å bli med videre, kommenterer Lars Lillo-Stenberg.

– Og nå har det gått enda et tiår. Hva tror du er hemmeligheten til at dere faktisk har klart å holde sammen så lenge?

– En forutsetning er selvsagt at man funker sammen, men det er ikke alltid nok. Unge band lever gjerne oppå hverandre og fester sammen. Alt blir intimt. Rus, damer. Så blir man voksen i det, og da kan avstanden fort vokse. Jeg tror nok vi var litt småvoksne allerede i starten, vi holdt litt avstand fra hverandre i hverdagen og det har nok gjort det litt lettere å holde sammen over lang tid, svarer Lars Lillo-Stenberg.

Frøyas have

Noe som fører oss fram til jubileumskonsertene til helgen. I en litt bortgjemt hage i Oslo som mange har passert uten egentlig å kjenne til.

– Jeg har gått noen turer der for lenge siden, men ja, det er en litt hemmelig plass som er lett å glemme at eksisterer. Men da en i teamet fra managementet foreslo dette, skjønte jeg at det ville kle oss bra, selv om jeg personlig ikke har satt noe premiss på at det skal være på vestkanten. Jeg bare liker godt at vi finner på noe originalt. 

Favorittlåter- egne

Til slutt, og i forbindelse med at deLillos nå feirer 40 år. Kan du plukke ut fire egne låter fra fire ulike tiår som av en eller annen grunn betyr ekstra mye for deg?

Ok, her er de:

1985 – 1994: «Hva har du tenkt» (1989). Vet ikke hva det er med den, men vi spilte den mye for et par år siden, og da forsvant jeg inn i den. Den har en helt spesiell effekt på meg. 

1995 – 2004: «Stum» (2002). Den får sagt noe om det umulige som kan oppstå i et forhold, og tekst og musikk gjør så fin jobb for hverandre. 

2005 – 2014: «Pingvinfilmen» (2006). Enkle filosofiske kjensgjerninger kombinert med et fokus på en dokumentar om keiserpingvinen, er litt sånne ting jeg kan bli stolt av å finne på. Fin melodi på et kult groove. Men Andrine ville nok valgt «Trist å være glad». 

2015 ->: «Hvis jeg ikke var meg selv» fra årets album «20 Lillos uten filter». Liker teksten og hvordan vi låter. Og at det plutselig skjer en såpass uventet ting at skotske Mary Erskine blander seg inn på engelsk på nydelig vis. 

Favorittlåter – de andres

Du skriver de fleste låtene, men både Lars Fredrik Beckstrøm og Lars Lundevall bidrar med noen. Blant annet er de representert med henholdsvis fire og én på «20 Lillos uten filter». Nå har du allerede plukket fire egne låter. Kan du velge fire også av de to andre Lars’ene i bandet?

Beckstrøm: Skal jeg velge en Lars Fredrik-favoritt fra hele perioden, må jeg si at jeg elsker «Langt ut» (1998). Den finnes bare som demo på vårt «Utenom»-prosjekt. Hvorfor den ikke ble gitt ut skikkelig er et mysterium. Utrolig smektende melodi og temmelig sterk tekst. Befriende og vemodig om unge romantiske mennesker som ruser seg.  

La meg også ta med «1984» fra «Varme mennesker»-albumet i 1991. Den er et utrolig lykketreff. Den låten har noe helt spesielt, med en jævlig kul tekst og glimrende situasjonsbeskrivelser.

Lundevall: «1993» fra 2022-albumet «Evige dager». Det er en sikker vinner, men jeg er også veldig glad i «Bedre før» fra albumet «Vi er på vei, vi kanke snu» (2013).

Av Leif Gjerstad

Les også:

deLillos-intervjuer på LeffesLab: deLillos – 1986, 1987, 1989, 1991, 1992, 1995

Lars Lillo-Stenberg-intervju – 2015

Lars Lundevall-intervju – 2022

Øystein Paasche-intervju – 2015

Hør spilleliste: Lars Lillo-Stenbergs deLillos-favoritter