(Intervju første gang publisert i april 1981)
Profesjonell musiker siden han var 16 år. Begynte sin karriere som gitarist i et fransk danseband. Turnerte en kort tid sammen med den spanske jenteduoen Baccara. Tok skrittet opp i den norske eliten som flittig benyttet gitarist for Jahn Teigen og den siste tida fast gitarist for Alex.
Dette er i konsentrert stikkordsform Oslo gutten Marius Müllers musikalske karriere. Så langt. For nå debuterer han dessuten som soloartist med LPen «Den du veit».
– Når du spiller for andre, må du la en del av dine egne ideer og lyster ligge på lager. Og siden jeg ikke bare følte et behov for å eksponere egne ideer, men dessuten tror jeg har ting som folk vil høre, ble resultatet «Den du veit», forteller Marius til Dagbladet.
På plata backes Marius av LAVA, den framgangsrike gruppa hvori selvfølgelig også Marius inngår.
– Skillet mellom LAVA og meg kan for utenforstående kanskje være vanskelig å få øye på. Litt forenklet kan vi imidlertid si at når vi spiller rock’n roll er det meg, når vi spiller mykere og mer jazzete ting er det LAVA.
– Du har vært profesjonell musiker siden avsluttet ungdomsskole. Men i et miljø hvor så mange klager over hvor vanskelig det er å leve av musikk, hvordan har du klart det?
– Takket være min snille mor, smiler Marius. Det går bra nå, men det har ikke alltid gjort det. Jeg har vært igjennom vanskelige og magre tider som jeg ikke ville ha klart uten min mors økonomiske hjelp og moralske støtte.
– Nå som du i den beskjedne alder av 22 er blitt en etablert og ettertraktet gitarist, hvilke ambisjoner har du for framtida?
– I første omgang vil jeg få min egen karriere til å rulle, uten at det dermed betyr at jeg absolutt vil bli stjerne. Men det som er viktig for meg er å kunne livnære meg på min musikk, svarer Marius og forklarer:
– Da jeg sluttet skolen tok jeg sjansen på å gi blaffen i alt som hadde med utdanning å gjøre, og bare satse på musikken. Det er en avgjørelse jeg innerst inne har angret på mange ganger, og derfor er det kanskje ekstra viktig for meg at jeg kan leve på musikken. Jeg har jo ikke noe annet å falle tilbake på.
Sier altså Marius, men understreker samtidig at disse uttalelsene ikke må tolkes som noe budskap.
– Jeg liker ikke politiske budskap, i hvert fall ikke innenfor musikken. Det er ikke noe for meg. Mitt eneste budskap måtte være: Ha det moro, vær glad og positiv.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet i april 1981)
