London: – Tittelen «Seeds of Love» beskriver innholdet på vår nye LP ganske godt. Sammenlignet med våre tidligere plater er denne mer menneskelig. Det er ikke maskiner som styrer musikken og følelsene, men ekte musikere av kjøtt og blod, sier Tears For Fears.
Fire år etter multimillionselgeren «Songs From The big Chair» er Curt Smith og Roland Orzabal – bedre kjent som Tears for Fears – endelig aktuell med en ny LP igjen, «The Seeds of Love». LP’en kommer siste uken i september, mens den første singelen derfraa, «Sowing The Seeds Of Love» allerede er ute.
– Den låten har bevisst likheter med Beatles og 60-talls psykedelia. Teksten handler om den egoistiske grådigheten som har preget mye av 80-tallet, og vi etterlyser litt mer global varme og omtanke for sine medmennesker. Eller for å si det med 60-årene: peace and love, smiler Curt Smith når vi treffer ham i plateselskapets lokaler ved Themsens bredder i London.
Spenner vidt
Referansene til Beatles må imidlertid ikke forlede noen til å tro at den nye Tears for Fears-LP’en i sin helhet er viet Beatles og psykedelia. Duoens nye LP spenner over et langt videre spekter og rommer såvel elementer fra blues og gospel som jazz og mer typisk Tears for Fears-rock.
– Under vår forrige turné følte vi oss etter hvert begrenset av vårt format. Musikken var så dominert av hi-tech og programmerte maskiner at hver kveld ble helt lik. Vi fikk en tomhetsfølelse, som ble forsterket da vi så en helt ukjent gospel/R&B-sangerinne på en liten klubb i USA. Det var følelser og liv i hver note hun sang. Hun hadde det vi ønsket, men raskt var i ferd med å miste.
Viktig rolle
Den ukjente sangerinnen Curt Smith snakker så varmt om, er Oleta Adams, som innehar en viktig rolle på Tears for Fears’ nye LP. Blant mer kjente musikere som yter sitt bidrag på «Seeds Of Love»-LP’en finner vi ellers Phil Collins, Manu Katche, Pino Palladino, Jon Hassell og Robbie Mclntosh.
Tears for Fears dukket opp i begynnelsen av 80-årene som en av de mange unge angst- og al vorstunge britiske synth-duoer. Når de i dag ser tilbake på den tiden, er det med litt blandede følelser.
– Vi skapte god musikk ut ifrå våre forutsetninger, og vi brukte synther fordi det repre senterte noe nytt og spennende innenfor musikken. Men samti dig dannet det seg et feilaktig bilde av Roland og meg som to meget alvorlige og innadvendte unge menn.
Lang pause
Fire år mellom to LP’er er lang tid, og tyder både på musikalsk frustrasjon underveis og en perfeksjonistisk tankegang som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Men også på dette punktet har Curt enkelte reservasjoner.
– Et av de fire årene gikk med til å turnere, og et til å ta pause og leve et normalt liv hjemme i Bath, slik at nye ideer og tanker kunne yngle. Dermed gjenstår det «bare» to år som gikk med til å lage «The Seeds of Love», smiler Curt og fortsetter:
– Først ti måneder med forskjellige produsenter som gjorde alt de kunne for at vi skulle låte som det «gamle» Tears for Fears. Så tok vi saken helt i egne hender og begynte om fra begynnelsen igjen. Deretter var det en eneste lang opptur. Det var en fryd å se hvor mye vi hadde vokst både som mennesker og musikere i løpet av disse årene.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i august 1989. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 23. august 1989)
