(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for Bok365, hvor den ble publisert 28. august 2025. Den anmeldelsen kan du lese her)
Hun var ikke nazist, bare forelsket i en. Valget hun tok den sommerdagen i 1944 måtte hun leve med resten av sitt liv.
Bjørn Westlie «Mors valg – Krigen og ufreden»
(Sakprosa, Cappelen Damm, 222 sider)
I andre halvdel av 00-tallet skrev Bjørn Westlie boka Fars krig. Den fortalte historien om Westlies far, Petter Westlie, som var nazist og kjempet for tyskerne i SS-uniform ved fronten i Ukraina i 1941-1942. For den personlige skildringen av faren og det svært anstrengte forholdet mellom far og sønn (som på 1970-tallet var medlem av AKP m-l), mottok Bjørn Westlie i 2008 Brageprisen i klassen faglitteratur/sakprosa.
Siden har den tidligere Dagens Næringsliv-journalisten og historikeren skrevet flere bøker fra, eller relatert til, krigen. I disse har han markert seg som en av våre fremste formidlere av den mørke historien om norsk jødehat og Hitlers norske budbringere, før han nå vender tilbake til sin egen nære familie.
Trosset alle
Til sin mor Agnes og de valgene hun tok, den skjebnesvangre sommeren 1944. Da den unge 20-årige kvinnen forelsket seg i den norske nazisten Petter, rømte med ham fra Gjøvik til Oslo og giftet seg.
Dette til tross for at hennes familie ikke bare advarte henne for nazisten, de brøt også all kontakt med sin datter. Og selv da Petter Westlie etter krigen ble dømt til tre års straffarbeid som landssviker, ble Agnes stående ved hans side.
«Selv den klokeste kan bli idiot når hjertet og hjernen blir tatt til fange av forelskelsen» kommenterer Bjørn Westlie, mens han forklarer boka med at «Dette er mitt forsøk på å forstå hennes liv, konsekvensene av valgene hun tok – og følgene av valgene andre tok for henne».
Holder det til en bok?
Om forfatteren har oppnådd den forståelsen han søkte, er det bare han som kan svare på. Om livet til en kvinne allmennheten ikke kjenner, er så interessant at det holder til en bok på over 200 sider er det opp til oss å vurdere. For selv om alle liv rommer nok historier til å fortelles, tåler langt fra alle å eksponeres i stort format utenfor nærmeste familie og bekjentskapskrets.
Historien om Bjørn Westlies far Petter var så pass spesiell at den nærmest krevde sin plass i offentligheten. Utgangspunktet for Westlies mor Agnes er et helt annet. En kvinne som mesteparten av livet var hjemmeværende og levde et stille og nokså isolert liv. Holder det til en hel bok? Svaret burde kanskje være tja, men i Mors valg – krigen og ufreden klarer Westlie å gi et gripende innblikk i en trist menneskeskjebne uten lykkelig slutt som gjør at vi faller ned på et ja-svar. Dessuten varmer kjærligheten mellom mor og forfattersønn som til tross for mange prøvelser underveis kommer klart til syne.
Ensom barndom
I sitt forsøk på å nøste opp sin mors liv gir Westlie den enkle oppveksten i Gjøvik sentral plass. Han peker på barneårene med sykdom (tuberkulose), ensomhet og ikke fullført folkeskole som en mulig forklaring for at Agnes falt så lett for nazisten Petter fra Raufoss. Kjærlighet ved første blikk. Han kunne jo ta henne vekk fra den ørkesløse hverdagen hjemme.
«Den kjekke unge mannen må ha åpnet en dør, en mulighet for å komme videre i livet», resonnerer forfatteren. Samtidig forundrer Bjørn Westlie seg over at heller ikke morens kortvarige, men nære og intense vennskap med Ruth Maier påvirket hennes valg av mann. Jødiske Ruth hadde flyktet unna nazismen i Wien til Norge i 1939, og da hun og Agnes møttes i Lillestrøm sommeren etter var det som om begge i sin ensomhet «hadde funnet en slags nødhavn».
Men til tross for at Agnes visste at nazistene hadde arrestert og deportert Ruth i 1942, var det altså ikke nok til å stoppe hennes fra å gi sitt ja til en nazist. Den gang var hun riktignok ikke klar over at Ruth nesten rett etter ankomst til Auschwitz ble gasset ihjel, men likevel.
(Jan Erik Vold utga i 2007 boka «Ruth Maiers dagbok – en jødisk flyktning i Norge», der Maier skriver om Agnes Westlie: «Hun gir kjærlighet til alle som kommer i berøring med henne. Derfor elsker alle henne»)
Et liv i mørke
«For noen nordmenn startet straffen da krigen sluttet» konstaterer Bjørn Westlie, mens han vender blikket mot sin egen families liv i «en stusslig toromsleilighet uten dusj og med fellestoalett i inngangsporten» i «en proletær enklave i Oslo vest», slik forfatteren uttrykker det.
Familien var alt annet enn harmonisk. Farens uforsonlige bitterhet over sin skjebne la et mørke over dagliglivet for hele familien. Dessuten ville Petter «bestemme alt i vår 40 kvadratmeter lille verden».
For Agnes ble det et liv i tilnærmet isolasjon, der følelsen av skam aldri lå langt unna.
Med knappe midler gjorde hun likevel alt hun kunne for å holde den lille familien samlet i en heller traurig hverdag. Det klarte hun lenge, helt til barna ble voksne og hennes mann forlot henne. Da raknet alt, og tomheten fyltes med øl. Ferden videre mot sluttstasjonen er alt annet enn lystig lesing.
Et levende bilde
Samtidig som lesingen om Agnes liv er gjennomgående veldig trist, funker Bjørns skildring av egen oppvekst i den fattige delen av Majorstua meget godt. Der miljøbeskrivelsene i kapitlene om morens oppvekst blir litt vage og naturlig nok preget av antakelser, lever de til fulle i kapitlene der Bjørn er mer synlig. Den sosiale tidskoloritten trer fram med alle sine detaljer, mens han klarer å sette sin mors liv og skjebne inn i en større sammenheng.
Slik blir det personlige mer allmenngyldig. Og slik blir «Mors valg» ikke bare et bilde av Agnes og Bjørn, men også et levende bilde av sin samtid og en brutal skildring av de skjebnesvangre konsekvensene et valg kan få.
Av Leif Gjerstad
(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for Bok365, hvor den ble publisert 28. august 2025. Den anmeldelsen kan du lese her)