Vi er ferdig med å feire musikkåret 1971. Kanskje det nå i stedet er på tide å hylle bokåret 1922?
2. februar er det nøyaktig 100 år siden James Joyce monumentale «Ulysses» ble utgitt. En bok «alle» kjenner og som nokså mange har ljugd på seg å ha lest for å sikre seg ekstra kulturell kapital.
Meg inkludert, i hvert fall delvis. For i mine tidlige 20-år var jeg fast bestemt på å komme meg gjennom hele boka, men drøyt halvveis ble jeg distrahert av ferie eller eksamen eller noe annet som krevde prioritet. Og da ferien eller eksamen eller hva det nå var for noe var vel overstått, hadde jeg «glemt» at jeg egentlig holdt på å lese «Ulysses». Og nå har jeg vel glemt så mye av det jeg leste at jeg må lese hele om igjen, og da kan den kanskje like gjerne få vente enda litt til?
Et spesielt år
Men det var en høyst personlig digresjon. La oss heller vende tilbake til 1922, året som ofte blir omtalt som det beste (angloamerikanske) bokåret i moderne historie. En begivenhet som igjen gjerne knyttes opp mot første verdenskrig og spanskesyken. For da nyttårsklokkene signaliserte 1922 kunne verden gå inn i en tid hvor både verdenskrig og pandemi lå bak dem. Alt var klart for det glade 1920-tallet, selv om riktignok både mange land og mennesker fortsatt slikket sårene etter de siste årenes lidelse, at myten om det «glade 20-tall» kanskje tross alt ikke er særlig mer enn en myte?
Men, samtidig hersket det en lettelse over at helvete var over og at man gikk inn i en ny tid med større optimisme. Det var større mulighet til å dyrke det kreative, inklusive det å bearbeide alle gjennomlevde traumer.
James Joyce i Paris
Til Paris hadde James Joyce kommet i 1920, etter å ha oppholdt seg i Zürich mesteparten av første verdenskrig. Der hadde han jobbet på sitt hovedverk «Ulysses», med Leopold Blooms vandring gjennom Dublins gater 16. juni 1904 skildret i detalj og med alle de tankesprang som tenkes kan gjennom bokas 600+ sider.
Utdrag av romanen ble publisert i tidsskriftet The Little Review allerede før boka var skrevet helt ferdig, men deler av det som ble kjent for offentligheten ble av amerikansk rett stemplet som utuktig. Noe som skapte problemer for Joyce å finne et forlag som ville (torde?) å gi den ut, inntil amerikanske, men Paris-baserte Sylvia Beach i den kjente bokhandelen/forlaget Shakespeare and Company sørget for å utgi romanen 2. februar 1922 – på James Joyce 40-årsdag!
T.S. Eliot og Virginia Woolf
«Ulysses» har ved mange seinere anledninger blitt trukket fram som en av 1900-tallets aller viktigste litterære utgivelser, sammen med T.S. Eliots lange dikt «The Waste Land». Også det utgitt i 1922, og med Ezra Pound som en slags forbindelse mellom Joyce og Eliot. For mens Eliot dedikerer sitt episke dikt til Pound som redigerte «The Waste Land» underveis, var det takket være Pound som Joyce fikk forhåndspublisert utdrag av «Ulysses» i The Little Review.
Foruten disse to bidro også Virginia Woolf i 1922 med sin tredje roman «Jacob’s Room», der hun i større grad enn tidligere bryter med det tradisjonelle og omfavner modernismen. Og der mange ser på «Jacob’s Room» som et nødvendig skritt til hennes etterfølgende klassikere «Mrs. Halloway» (1925) og «To The Lighthouse» («Til fyret», 1927).
Over til USA
Og for å holde oss til det angloamerikanske universet, i 1922 kom også Sinclar Lewis ut med sitt hovedverk «Babbitt», den samfunnskritiske romanen som vel er den fremste grunnen til at amerikaneren noen år etter fikk Nobels litteraturpris. Det samme året skrev dessuten landsmannen Robert Frost sitt dikt «Stopping by woods on a snowy evening», som siden er blitt et av USAs aller mest kjente dikt. Og så vidt vites i hvert fall inntil nylig nærmest obligatorisk pensum i amerikanske skoler.
Med Frost 1922-jukser vi kanskje likevel litt, siden diktsamlingen hvor «Stopping by woods» inngår ikke ble publisert før året etter. Men dette lille jukset er gjort bevisst, for på den måten også å slippe til Scott Fitzgeralds «The Great Gatsby» (1925). 26-årige Fitzgerald påbegynte nemlig sitt hovedverk i 1922, og handlingen i boka utspiller seg da også i sin helhet dette året.
Og andre steder
Hadde vi utvidet vår sak til å handle om ikke bare anglo-amerikanske forfattere kunne vi jo også nevnt at Marcel Proust i 1922 fullførte sitt storverk «På sporet av den tapte tid», bare måneder før han døde. Og vi må jo også ha med at Franz Kafka samme år skrev (men aldri fullførte) «Slottet», som ble publisert i 1926, to år etter hans død. Og siden vi først er i gang, la oss ta med Herman Hesses «Siddharta», også det en 1922-årgang.
Og helt til slutt, tilbake til USA og vinteren 1922, mer presist 12. mars. Da ble Jean-Louis Lebris Kerouac – bedre kjent som Jack Kerouac – født i Lowell, Massachusetts. Men det kan vi kanskje komme tilbake til ved en annen anledning.
Av Leif Gjerstad
