I dag fyller Jan Eggum 70 år, en begivenhet som nær sagt er blitt feiret i hele høst, med nytt album, selvbiografi og konserter. På kveldens Oslo-konsert blir det sikkert både gammelt og nytt, men neppe sangen han diggget som 14-åring?
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet Jan Eggum for å høre om hans fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– 1965
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– Tre som peker seg ut: Roger Millers «King of the road», The Beatles «Ticket to ride» og Tom Jones «It’s not unusual».
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Det gikk mye i Beatles og de to radioprogrammene Ti i skuddet og Ønskekonserten.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Paul McCartney i Beatles har farget hele mitt musikalske liv. 1960-tallets britiske hits har også vært viktige, men ikke like mye som The Beatles.
For en måned siden slapp du et nytt album, «Hold ut, hold på». Tittelen kan minne om en slags oppfordring til folk som har levd en stund. At det gjelder å holde ut, og at det ligger en verdi i å holde på. En god beskrivelse på ditt eget liv?
– Vi valgte den titelen akkurat fordi den beskriver mitt luv som artist og låtskriver.
Du har ikke bare gitt ut enda en ny plate, i høst har du sammen med journalist Geir Rakvaag også kommet med boka «Så langt har alt gått bra», der du forteller om eget liv. Der har du vært så åpen at noen av «avsløringene» resulterte i mange store medieoppslag. Var det uproblematisk å være så åpen, og er det noe ved reaksjonene som har forbauset deg?
– Overskriftene var helt dekkende for avtalen vi hadde i 1976-1996 og reaksjonene var som forventet. Men på grunn av åpenheten rundt det var det heller ikke så mye pressen måtte «legge til», og jeg fikk et flott og grundig fem siders intervju i VG og tid til å snakke om andre ting. Mottagelsen og interessen har vært god. Det forbauser meg at ikke flere nevner folks mye mer vanlige versjon: Gjør hva du vil, men IKKE fortell om det (som vi skulle fortelle).
Og endelig, i dag fyller du 70 år og feirer med å spille på Sentrum Scene i Oslo i kveld. Det er vel neppe snakk om pensjonering med det første, så hva kan du si om de nærmeste planene framover, når du er ferdig med 70-årsfeiringa.
– Jeg vil tilbake til småkonsertene, det vil si «Eggum live uten band», for et publikum på rundt 200.
Av Leif Gjerstad
