Jeg aner ikke hvor det ble av Jeff og Bill er død. Men «Lean On Me» lever fortsatt, 50 år etter at den toppet listene.
Noen låter knyttes det større minner til enn andre. Noen er også sterkt forbundet med bestemte personer. For meg er Bill Withers «Lean On Me» en slik sang. Og mye takket være Jeff, en amerikaner jeg en kort stund bodde sammen med i Chelsea i London i 1974.
Musikkhistorikere vil her kunne påpeke at «Lean On Me» ikke kom i 1974, men faktisk ble utgitt i 1972. Og det stemmer selvsagt, og det var også da jeg ble litt kjent med låten. Men uten å bli forelsket. Det ble jeg først da den året etter dukket opp på det doble livealbumet «Live at Carnegie Hall» – og etter at Jeff insisterte på å spille det om og om igjen i leiligheten vår i Ifield Road.
Hjemlengsel
Egentlig sa Jeff aldri så mye om hvorfor han så ofte ville spille Bill Withers, men framfor alt tror jeg han slet med hjemlengsel. Han hadde en jobb han ikke trivdes med (gulvlegger) og vel egentlig heller ikke passet særlig godt til, så selv et tv-innslag fra New York med bilder fra McDonald’s – som den gang enda ikke hadde etablert seg i Europa! – var nok til å få ham til å lengte hjem. Men som ufaglært løsarbeider tjente han dårlig og var konstant blakk, uten mulighet til å skramle sammen nok penger til en flybillett. Dessuten var han alltid utslitt da arbeidsdagen var over.
Hans måte å «reise hjem» til New York på ble derfor gjerne å slenge seg ned etter arbeidstid i en dyp lenestol, plante beina på bordet (helst med bootsen på), rulle seg en joint og/eller sprette en øl. Samt sette på Bill Withers doble liveplate, ofte ved å gå rett til side tre hvor «Lean On Me» var.
Til topps juli 1972
Jeff mistet jeg kontakten med kort tid etter, og for hans egen skyld får jeg håpe han klarte å komme seg tilbake til USA. Men jeg er ham uansett evig takknemlig for at han guidet meg til Bill Withers musikalske univers og fikk meg til å innse storheten i låter som «Use Me», «Ain’t No Sunshine» og «Grandma’s Hands».
Og ja, selvsagt «Lean On Me»! – som gikk helt til topps på de amerikanske hitlistene før nøyaktig 50 år siden denne helgen.
Av Leif Gjerstad
Se også video:
