Med låter som «Lean On Me» og «Ain’t No Sunshine» sang Bill Withers seg inn i musikkhistorien. I dag kom beskjeden om at mannen med den myke, men likevel så kraftfulle soulstemme er død. Bill Withers ble 81 år.
I 1974 delte jeg en kort periode leiilighet i London med en amerikaner, Jeff. Han var fra New York, hele tida blakk og lengtet så voldsomt tilbake til hjemlandet at han nesten fikk tårer i øynene da de viste et innslag fra McDonalds på tv. McDonalds! Riktignok var det faktisk før hamburgerkjeden hadde etablert seg i Europa, men likevel…
Da hadde jeg langt større forståelse for hans andre amerikanske hangup: Bill Withers. Nesten hver ettermiddag satte han på «Bill Withers Live» og ikke minst «Lean On Me» som nærmest gikk på repeat.
Før Jeff spilte Bill Withers visste jeg knapt hvem han var. Joda, hadde sikkert hørt studioversjonen av «Lean On Me» som han fikk en hit med da den kom i 1972, men det var også alt. Men Jeffs indoktrinering funket. Siden den gang har jeg alltid hatt stor sans for Bill Withers, og «Lean On Me» er blitt en låt som betyr noe spesielt.
I dag kom den triste beskjeden at Bill Withers døde mandag i Los Angeles. Withers ble 81 år gammel, og dødsårsaken oppgis å være hjertekomplikasjoner. Som soloartist ga han ut åtte album før 1985, men trakk seg så vekk fra rampelyset. Låter som «Grandma’s Hands», «Use Me», «Ain’t No Sunshine» og selvsagt «Lean On Me» har likevel holdt navnet hans levende, og i disse koronatider har «Lean On Me» dessuten fått ny renessanse i USA, som en samlende og lindrende låt som folk kan søke trøst og styrke i.
Takk for musikken, Bill. R.I.P.
Av Leif Gjerstad
Se også video: