Er dette dagen da pønk solgte ut, eller er dette dagen som varslet en helt ny æra? Sikkert er i hvert fall at 27. Januar 1977 er datoen da The Clash skrev platekontrakt med CBS.
Bare uker etter at Sex Pistols hadde platedebutert, klev The Clash på alvor inn på arenaen. De hadde i løpet av sin korte levetid allerede rukket å markere seg som liveband (debuterte som support for Sex Pistols i juli 1976), og siden pønken på dette tidspunkt var på alle briters lepper og allerede hadde blitt et fenomen, var det bare tidsspørsmål før de ble omfavnet av platebransjen.
Sex Pistols hadde fått kontrakt i oktober 1986, debutert i desember 1976 – og fått sparken i januar 1977. Men EMIs erfaringer med pønken skremte ikke CBS, som skjønte at også de måtte ha et pønkband i stallen. Og 27. januar klarte de altså å få Joe Strummer, Mick Jones, Paul Simonon og Terry Chimes (som kort tid etter ble erstattet med Topper Headon) til å undertegne kontrakten.
Kontroversielt
En kontrakt som i sin tid var veldig kontroversiell, i den forstand at beskyldningene om at The Clash hadde solgt sjela si til den multinasjonale storkapitalen haglet. Riktignok hadde CBS mot slutten av 1960-tallet markedsført selskapet som «where the revolution is», men alle visste jo at den revolusjonen CBS-kapitalistene eventuelt snakket om var en helt annen enn det opprørske musikere sang om.
Ikke minst skurret det at nettopp The Clash hadde skrevet under, siden Joe Strummer syntes å være den kanskje mest politisk bevisste og engasjerte musikeren blant den broget skaren som utgjorde første-generasjonspønkerne.
Ikke så god kontrakt likevel
I ettertid kan man vel også konstatere at storkapitalen på mange måter beseiret The Clash, siden den lukrative kontrakten på utrolige 100.000 pund skjulte mye i småskriften som reduserte verdien betraktelig. Bandet måtte selv stå for alle kostnadene knyttet til inspilling, miksing, coverdesign med videre og så videre.
Også Joe Strummer innrømmet at han lenge var sterkt i tvil om hvorvidt det var riktig eller ei å skrive på for CBS. Men hans diskusjon med seg selv endte med en slags konklusjon om at alt det handlet om var egentlig at han fikk økonomisk trygghet til å tenke musikk heller enn å jakte på mat. I et intervju vinteren 1977 hevdet han også at han hadde «blitt føkka med av så mange så lenge, at det var utenkelig at han ville bli som Rod Stewart bare fordi han fikk 25 pund fast i uka».
Knalldebut
Resultatet av CBS-kontrakten materialiserte seg uansett i debutsingelen «White Riot» mindre enn to måneder etter at de fikk platekontrakt, og allerede i april samme år kom så bandets første langspiller «The Clash».
En plate som for øvrig nådde 12. plass på britiske salgslister, mens CBS derimot i første omgang nektet å gi den ut i USA. Den var altfor rå for det amerikanske markedet, hevdet plateselskapet. Som i ekte kapitalistisk ånd snudde og ga ut en amerikansk versjon av albumet i 1979, etter at den britiske utgaven av «The Clash» ifølge Rolling Stone året før hadde havnet helt på toppen av salgslista for importerte album.
Av Leif Gjerstad
Se også: The Clash «White Riot»
Se også; The Clash «London’s Burning»
