Å strømme er mer miljøvennlig enn å framstille CDer. Greit nok. Men ringvirkningene av digitaliseringen kan snu regnestykket på hodet og føre til at den nye teknologien gir et negativt miljøavtrykk.
I morgen åpner byLarm i Oslo, og et av seminarene på programmet torsdag stiller spørsmålet «Må du virkelig ta det flyet?». Med undertekst at en artistøkonomi som baserer seg på turnering og flyreiser kan by på store problemer for den miljøbevisste.
Da strømmeteknologien dukket opp rundt millenium, ble den framfor alt sett på som en trussel mot musikkindustriens naturlige næringskjede. Ulovlig nedlasting fra tjenester som Napster og Pirate Bay førte til sviktende platesalg, en utvikling som skjøt ytterligere fart da gratisversjonen av Spotify ble introdusert. Og selv om den svenske strømmetjenesten hadde inngått juridiske avtaler med plateselskapene, ble inntektene fra Spotify for de aller fleste artistene vesentlig mindre enn gamle dagers platesalg.
Miljøvennlig?
I et større perspektiv ble det i positiv retning likevel påpekt at strømming er langt mer klimavennlig enn LP- eller CD-produksjon. En amerikansk undersøkelse fra 00-tallet konkluderte med at produksjonen av en enkelt CD førte til rundt 65 prosent større utslipp av karbondioksid. Den moderne teknologien sto på miljøbevegelsens side.
Virkeligheten viste seg snart å være en helt annen. Da artistenes inntekt fra platesalg sank kraftig, måtte de finne andre måter å kompensere inntektstapet på. Og den naturlige løsningen for de aller fleste ble å satse mer live. Artistene måtte ut på veien igjen. Men å turnere betyr mye reising, samtidig som konsertarrangementer sluker strøm og alle publikumsrettede tilbud produserer søppel som blir liggende igjen. Ikke akkurat så miljøvennlig.
Flere turneer, mer utslipp
Ifølge amerikanske Midia Research sto platesalg for 53 og turnévirksomhet for 33 prosent av den globale musikkindustriens inntekter i 2000. Mens platesalget den gangen altså var vesentlig større enn livevirksomhet (målt i penger), var situasjonen en helt annen i 2016. Da sto konserter for 43 prosent av inntektene, mot 38 prosent for platesalget. Og det aller meste tyder på at konsertvirksomhet har økt sin andel av kaka ytterligere de siste par årene.
Utfordringer
De store skurkene i denne sammenheng er turneene, og da framfor alt turneer med de store artistene. De som fyller Oslo Spektrum, Telenor Arena og liknende arenaer. De som sørger for at Øyafestivalen, Bergensfest, Moldejazz og liknende festivaler årlig tiltrekker seg titusener med publikummere. De artistene som reiser med fly og sender utstyret med trailiere, mens fansen reiser langtveisfra for å få oppleve sine idoler.
Paul McCartney har fått kritikk for på Europa-turneer ofte fly hjem til England etter konsertene, og Iron Maiden bruker gjerne sitt eget fly under kaptein Dickinsons kommando når de skal på tur. Også «miljøforkjemperne» i U2 er blitt hengt ut i denne sammenheng. Da de skulle turnere i 2009, publiserte The Guardian en artikkel som (med miljøbevegelsen carbonfootprint.com som kilde) hevdet at det irske bandets 44 konserter lange turné det året skulle resultere i like mye karbondioksid-utslipp som om man fløy alle 90.000 tilskuerne på Wembley i London til Dublin.
Nå er det kanskje ikke så sannsynlig at økte inntekter av platesalg ville få U2 til å slutte å turnere, like lite som man kan trekke klare paralleller mellom U2 og Marte Wulf som representerer artistene i panelet på byLarm torsdag. Men det synliggjør problemstillinga som musikkbransjen står overfor. De må finne mer miljøvennlige måter å presentere musikken sin live på, dersom de ønsker at miljøbevissthet skal handle om mer enn bare tomme ord.
Av Leif Gjerstad
