Oslo: For 50 år siden opplevde han for første gang at en av hans egne komposisjoner ble gitt ut på plate. Denne uka slapp Eigil Berg 20 nye låter på dobbel-CDen «Nye spor».
– Det er 20 nye låter, men det er også en litt ny retning for meg, hevder Eigil Berg som tidligere i uka hadde konsert og slippfest på Homan Bistro i Oslo. Han ønsker ikke å overdramatisere «den nye retningen» og presiserer at han aldri har følt seg markedsstyrt. Men at han denne gangen kanskje likevel har tatt seg større friheter som har ført ham ut på litt andre veier.
– Dagens bransje er veldig singelstyrt og radioen har liten plass for det som beveger seg utenfor popnormen. For oss som bryr oss om albumet og dens mulighet til å ta deg med på en reise er det litt trist, men det er også litt frigjørende. Når du vet at plater ikke selger særlig og at du ikke blir spilt på radioen, så kan du lettere gi blaffen i alt det der. På «Nye spor» har jeg derfor gjort akkurat det jeg vil, uten å ta andre hensyn. Så får jeg bare glede meg dersom også noen andre vil høre på det jeg har lagd.
Og joda, Eigil kan glede seg! Få dager etter utgivelsen forelå det to anmeldelser av plata, og begge var like positive. Geir Rakvaag i Dagsavisen ga plata en terningfemmer, mens den erfarne musikkjournalisten Erik Valebrokk på sin blogg konkluderer med at «alt i alt er «Nye Spor» en strålende plate».
Over 500 låter
68-åringen er selvsagt ingen nykommer innen norsk musikk. Siden begynnelsen av 1970-tallet har han som pianist og vokalist frontet New Jordal Swingers, en folkekjær gruppe som har dyrket de gamle rockerøttene og gitt ut over sneset album. Og som, ifølge dem som har talt, sammenlagt har toppet Norsktoppen i over ett år.
Foruten å være bandets fremste låtskriver, har Eigil også opplevd at en del av hans over 500 komposisjoner har funnet veien til andre artister. Slik som Trond Granlund, Paal Flaata og Åse Kleveland. Og ikke å forglemme: Undertakers Cirkus og Bigbang, med Thor Greni som medlem i førstnevnte og sønn Øystein Greni som leder i sistnevnte. Mens bandet til far Thor tidlig på 1970-tallet ga Bergs «Queen of the Night» norsk språkdrakt som «Nattens prinsesse», tok Øystein den rett før årtusenskiftet tilbake til engelsk som «Long Distance Man», fortsatt en av de mest spilte og best kjente låtene til Bigbang.
«Bare» tre soloplater
Til tross for alt dette er «Nye spor» likevel bare Eigil bergs tredje soloplate. 37 år etter den første («Alhambra») og 7 år etter den andre («Låtskriver»).
– På 1970- og 1980-tallet var New Jordal Swingers så aktive at det begrenset seg selv. I stedet for å gi ut mange egne plater, ble det til at jeg lirket inn noen egne komposisjoner på NJS-platene. Og på 1990-tallet var jeg så pass aktiv innenfor musikkorganisasjoner som Tono og NOPA at det la beslag på både mye tid og energi. Det var givende og interessant, men nå er jeg veldig glad for at jeg kan konsentrere meg mer om låtskrivingen, sier Eigil Berg som platedebuterte med popbandet Morgans i 1967.
Ny verden
Året etter fikk gruppa sin første lille hit med singelen «Elias», som altså også var den aller første innspilte låten med Berg som komponist.
– Det var en ny verden som åpnet seg, men den ble ikke like stor som jeg et øyeblikk trodde, ler Eigil Berg og forteller om sin store kjærlighet til Beach Boys og Jimmy Webb.
– Da Webbs «MacArthur Park» ble en stor hit, leste jeg i New Musical Express at dette var tida for lange singler. Nå kunne man gjøre alt! Jeg frydet meg over den nyfunne friheten og skrev låten «The Art of Life» som strakte seg over seks minutter. Men jeg innså nokså kjapt at NME kanskje likevel ikke hadde helt rett. Låten jeg hadde skrevet ble liggende i skuffen uten at jeg helt skjønte hvordan jeg skulle bruke den. Ikke før nå, som Ingvar Hovland har gitt den ny tekst og vi ryddet plass til den på «Nye Spor», med ny tittel «Kloden er rund».
Godt samarbeid med Ingvar Hovland
«Kloden er rund» var også noe av det aller første Hovland (som kanskje er best kjent som tekstforfatter for Vamp) og Berg jobbet sammen om, for omlag ti år siden. Før det skrev Berg de aller fleste av tekstene sine selv.
– Men jeg var lenge misunnelig på Jonas Fjeld som hadde Ole Paus som tekstforfatter. Det gjorde meg mer åpen for å finne noen å samarbeide med, og da jeg traff Ingvar fant vi kjapt tonen. Ingvar skriver meget gode tekster og er veldig fin å jobbe sammen med. Med ham spiller man på lag.
Men hva spiller Eigil Berg? Han vedgår at «sjangere er vanskelig».
– Hvis Metallica er rock og Marcus & Martinus er pop, hva er da jeg? Kanskje visepop? Men egentlig spiller akkurat det ikke så stor rolle. Så lenge jeg kan få fortsette å jobbe som låtskriver er jeg fornøyd, og når folk flere tiår etter fortsatt husker låtene mine blir jeg glad. Da føler jeg meg priviligert.
Av Leif Gjerstad
