Eskil Engdal hater å skrive, men gjør det bedre enn de aller, aller fleste. Nå er 17 av hans DN-features samlet mellom to stive permer i reportasjeboka «På kjøret».
– Når noe virkelig sitter, er det et helt utrolig kick. Men veien fram dit er slitsom og lang, og de fleste som skriver ønsker vel egentlig å rømme. Og den første fasen, å skrive ut notatene, er helt for jævlig. Jeg hater den delen av prosessen, sier Eskil Engdal.
Siden 50-åringen kom til Dagens Næringsliv i 1992 har han markert seg som en av våre mest stilsikre og spennende featurejournalister. De første årene med den ene mer elleville reportasjen enn den andre, i ekte gonzo-stil. De siste årene med mer dokumentariske reportasjer fra konfliktområder som Egypt, Somalia og Libya. Men hele veien med en intensitet, grundighet og språklig virtuositet som underveis har sikret ham både Skuppris, Internasjonal reporterpris og Gullpennen.
Kerouac og Engdal
«På kjøret»-tittelen er hentet fra den norske oversettelsen av Jack Kerouacs klassiske «On the Road», og den rastløse jakten på det ekstreme, på det som unngår det normale, er noe Kerouac og Engdal har felles.
Men selv om det er krigsreporteren Engdal som er kommet mest til syne i DN-spaltene de siste årene, har forlaget (Vigmostad & Bjørke) valgt annerledes. De har prioritert reportasjer fra de sosiale ekstremene, fra fiffen på den ene siden til de utslåtte på den andre.
Dette intervjuet er gjort for Journalisten. Les hele Journalisten-intervjuet med Eskil Engdal her!
