(Intervju første gang publisert mars 1987)
Oslo/London: – Jeg gleder meg stort til å komme til Norge og spille. Mer enn kanskje noe annet sted min ner Norge meg om min hjemby Vancouver. Med fjell som stuper ned i vannet. Nydelig’, kvitrer Bryan Adams så energisk i andre en den av telefonlinja at vi ikke kan annet enn å tro ham.
Når jeg snakker med ham, sitter han i London, og bedyrer at hans pågående Europa-turné går over all forventning.
– Så hva kan ditt norske publikum som tar turen til Drammenshallen den 18. november vente seg?
– Bryan Adams!
– Ja..?
– … og han faste band i tillegg, selvfølgelig. Det jeg prøver å si er at det ikke blir noen ekstravagante scenedekorasjoner, røykbomber, avansert lys eller andre visuelle effekter. Vi foretrekker å gi publikum et enkelt show, med musikken som det bærende element. Med materiale hentet fortrinnsvis fra mine fire siste LPer, forklarer Bryan som turnerer Europa fram til jul.
Lang turné
Og deretter Canada, Japan, Australia osv. til langt ut i 1988.
– Visst blir jeg sliten innimellom, men jeg legger inn mindre pauser underveis, hvor jeg drar tilbake til mitt hjem i Vancouver og steller blomstene og hagen. Samtidig som jeg henter ny inspirasjon til å skrive flere låter, fortsetter han.
Men et hjem kan brukes til så mye, som for eksempel spille inn plater. Slik Bryan Adams gjorde med sin siste LP «Into The Fire».
– Jeg rigget opp utstyr i mange rom, og kjelleren fikk tjenestegjøre som kontrollrom. Det var en morsom vri, men neste gang tror jeg likevel at vi bruker et «vanlig» studio igjen, sier Bryan, som på spørsmål bestemt avviser at han er det minste skuffet over at «Into The Fire» kommersielt ikke har blitt den samme, enorme suksessen som hans forrige LP, «Reckless», i 1984.
Mer personlig
– «Into The Fire» er kanskje noe mer personlig enn «Reckless», og for meg var den en nødvendighet. Her fikk jeg endelig realisert ideer og drøftet noen tanker og spørsmål som jeg har båret på i noen år. Og da blir salgstall av en helt underordnet betydning, uttaler Bryan, som er en av mange artister som i løpet av de siste par årene har stilt opp for Amnesty International.
– Det handler om menneskerettigheter, noe som lettere kan samle mennesker enn mer spesifike politiske spørsmål, hvor partitilhørighet og politisk strategi gjerne kommer inn. Og i slike saker som kampen for menneskerettigheter tror jeg at artister kan ha en stor funksjon. Sammenliknet med politikere har vi langt større gjennomslagskraft hos ungdommen, og denne muligheten som vi har bør vi benytte. Spesielt som vi etter et forferdelig apatisk 70-tall igjen synes å være på vei inn i en periode hvor folk er mer villige til å vise engasjement og ta ansvar, uttaler Bryan, som for et par år siden fikk et meget lukrativt til bud om å lage musikk til Tom Cruise-filmen «Top Gun».
Trakk seg
Men Bryan Adams leste manus, og trakk seg deretter fra hele filmen.
– Jeg hadde ikke noe valg! Som kanadier og verdensborger så jeg ingen som helst grunn til å stille opp på og propagandere for amerikansk krigshisseri. Spesielt ikke siden jeg er dypt uenig med den politikken som USA internasjonalt står som representant for, tordner Bryan før han beklager at vår tid er ute. Og avslutter samtalen slik han startet, med å forsikre alle norske fans om at han virkelig gleder seg til konserten i Norge .
Av Leif Gjerstad
(Intervju publisert første gang i mars 1987)
