(Intervju første gang pulibsert september 1998)
Oslo/Los Angeles: Hun har vært kordame for Michael Jackson, hatt et forhold til Eric Clapton, og Bob Dylan forærte henne en sang. På Sheryl Crows nye plate «The Globe Sessions» handler det likevel mest om henne selv.
– Det føles omtrent som å stå naken og vise fram en slapp og utrent kropp for alle som vil se, sier Sheryl Crow om tekstene sine til Billboard.
Bakgrunnen er at mens 36-åringen på sine to tidligere plater har dyrket fortellerrollen med tredjepersonen i fokus, har hun denne gang konsentrert seg om «jeg». En forandring som Crow hevder ikke bare er et spørsmål om teknikk, men som tvang seg fram grunnet tekstenes innhold.
– Da jeg skrev sangene prøvde jeg som vanlig å innta fortellerrollen, men uansett hvor mye jeg la ordene i en tredjeperson, endte de opp i min egen munn. Det var bare å innse at fortellerrollen ikke fungerte denne gang, og at det bare var å la det som måtte ut komme ut, fastslår Crow på telefon fra USA.
Stjernetrauma
Hun trekker fram «stjernetraumaet» som en forklaring på de personlige tekstene.
– Jeg er meget priviligert på svært mange måter, men med tanke på et stabilt og vellykket privatliv er ikke musikerlivet særlig velegnet. Et harmonisk parforhold har størst sjanse for å lykkes hvis begge partene er tilstede både fysisk og psykisk. Det har ikke akkurat jeg vært de siste årene, bemerker Crow og fortsetter:
– Alt dette slo innover meg da den siste turnéen sluttet. Jeg følte en stor tomhet komme sigende, en tomhet som handlet om savnet etter et skikkelig hjem, kjæreste og nære venner. Når du «aldri» er hjemme, er det jo heller ingen som ringer og spør om du vil bli med ut på lunsj, klager Crow – og forklarer samtidig at dette var hovedårsaken til at hun meldte avbud til sommerens store turnépakke i USA, Lilith Fair.
Personlige refleksjoner
Temaene på «The Globe Sessions» omtaler hun som «personlige refleksjoner om forhold i forskjellige faser». Og siden Missouri-jenta de siste årene er blitt koblet til mer enn en musiker, vil det nok oppstå spekulasjoner om hvem hun synger om i de ulike sangene.
Eric Clapton er av amerikansk presse allerede utpekt som en sterk kandidat til hovedpersonen i åpningskuttet og førstesingelen «My Favourite Mistake».
– Det som er fint når mange spekulerer, er at det da også dukker opp mange navn. De aller, aller fleste må derfor nødvendigvis være feil, og den eneste som kjenner svaret er meg. Men hvem jeg eventuelt måtte ha hatt et forhold til er så personlig at jeg ikke løper rundt og forteller det til andre, sier Crow og avslår dermed å si noe konkret om Clapton og «My Favourite Mistake».
– Alt jeg ønsker å si er at Eric og jeg fortsatt er meget gode venner. Han er en jeg vet jeg kan stole på og som stiller opp dersom jeg skulle trenge ham.
Gave fra Dylan
Karrieremessig trenger Sheryl Crow neppe Eric Clapton. Hun har solgt 13 millioner på verdensbasis av sine to første album, «Tuesday Night Music Club» (1993) og « Sheryl Crow» (1996), nokså likt fordelt på begge titler.
«The Globe Sessions» er innspilt i New York og Los Angeles med Sheryl Crow som produsent og med kjente navn som Bobby Keyes, Mitchell Froom, Benmont Tench, Lisa Germano, Wendy Melvoin og Jay Bennett fra Wilco på musikerlisten.
Hun har selv skrevet samtlige låter (tre sammen med Jeff Trott) på plata, med unntak av én, «Mississippi». Den har hun fått i gave av Bob Dylan.
– Opprinnelig spilte han den inn mens han jobbet med sitt «Time Out Of Mind»-album. Meningen var at den skulle med der, men han ble aldri fornøyd og droppet den. I stedet fikk jeg en telefon med tilbud om å spille inn en av to nye Dylan-låter, hvorav den ene altså var «Mississippi». Jeg takker den dag i dag Skaperen for at Dylan vet hvem jeg er og kommer med slike fantastiske tilbud. Nå kan jeg bare håpe at han også er fornøyd med min versjon av hans låt, avslutter Crow beskjedent.
Av Leif Gjerstad
(intervju første gang publisert i NTB 21. september 1998)
