På midten av 1970-tallet jobbet min amerikanske venn Joe i Oslo som gitarlærer. Oppglødd fortalte han om en 13-14-årig elev han hadde som bare var «amazing» og som måtte bli noe stort. Joe fikk rett. Eleven het Knut Reiersrud, som denne helgen feirer 40 år som artist med liveplata «Life – Live at Røverstaden». Et tv-opptak fra den samme konserten vises dessuten på NRK2 søndag 16. juni.
– Både plata og filmen er blitt til etter et initiativ fra Odd Geir Sæter. Han filmet begge minneskonsertene til Prince og Leonard Cohen i Oslo Spektrum, etter artistenes død i 2016. Jeg deltok på disse, og en i filmteamet til Sæter mente at jeg «levde» så på scenen at de burde filme en konsert med meg. Og sist høst ringte Sæter og foreslo at vi burde gjøre et forsøk, for å se om det kunne bli noe, forteller Reiersrud.
Tilbake til start
Siden Knut Reiersrud Band allerede hadde booket inn en spillejobb på Røverstaden, ble de enige om å filme den.
– Det passet perfekt, for konserten på Røverstaden var tenkt som et slags 40-årsjubileum. 22. juni er det nemlig 40 år siden jeg første gang sto på scenen til Club7, som jo lå i de samme lokalene som Røverstaden nå har, sier Reiersrud som i årene fram til Club7s arvtaker Sardines måtte stenge i 1988 var nærmest «fast» på scenen i Munkedamsveien i Oslo.
De aller første årene med Hartvik & The Heartbreakers, som han platedebuterte med i 1980. Siden i en rekke forskjellige mer eller mindre ulike konstellasjoner.
– Å være tilbake på Røverstaden føles både rart og fint. Det er så mange minner som bare strømmer på når man står der, i det bomberomsaktige lokalet som vel egentlig ikke er så vakkert, men som likevel oppleves som så fint.
Hadde andre planer
Selv om vår felles amerikanske venn Joe Vey (som vi begge dessverre mistet all kontakt med for mange år siden) var overbevist om det ville bli noe stort av denne amazing fyren, hevder Knut Reiersrud at han lenge ikke hadde noen tanker om å bli musiker.
Æren for å føre ham inn på musikerstien gir han dels til den svenske bluesartisten Sven Zetterberg og dels til Kristin Berglund.
– Sven var kanskje den første som så mitt talent og som trakk meg inn i Four Roosters. Han og Kristin ga meg begge et løft og tok meg opp til et høyere nivå, sier Reiersrud som likevel gir den største æren for sin utvikling som musiker til Paolo Vinaccia.
– Før jeg ble kjent med ham hadde jeg nok vært for opptatt av å gjøre ting riktig, musikken eide liksom meg. Men Paolo lærte meg at jeg faktisk sto helt fritt i forhold til musikken, at jeg hadde frihet til å gjøre det jeg ville for å uttrykke meg selv.
Knut Reiersrud Band
Den friheten har Knut Reiersrud brukt på rundt 25 album i eget navn eller i samarbeid med andre (foruten alle andre «medvirker på»-plater). Ofte med Iver Kleive, seinest med Alf Cranner som for en måned siden slapp albumet «Presang». Men på «Life – Live at Røverstaden» er det Knut Reiersrud Band for alle penga.
– Materialet bygger mye på albumet vi ga ut i fjor, «Heat», og ligger vel litt nærmere gospel enn blues, hevder Reiersrud som også byr på lange gitarsoli på denne plata.
– Jeg har aldri vært fan av lange soli på studioplater, så selv om mange har etterlyst det har jeg stort sett styrt unna. Men live blir noe helt annet, så her kan vel de fleste gitarglade få sulten sin mettet, ler Reiersrud som avslutter plata med en nesten 14 minutter lang versjon av Dr. John-låten «I Can’t Stop».
– Jeg fikk låten av Dr. John på en kassett da jeg turnerte med ham på 1980-tallet. Men da jeg kom hjem gikk det bare et par måneder før jeg hadde rotet vekk kassetten. Det var ille og jeg lette overalt, uten hell. Den var borte. Helt til jeg mange år seinere skulle flytte og måtte tømme hele leiligheten. Da fant jeg den nederst i fryseboksen, og kassetten lot seg fortsatt spille. Og nå har den endelig fått et hjem på plate.
Av Leif Gjerstad
