(Intervju første gang publisert mai 1988)
Montreux: – Akkurat nå holder vi på med å spille inn vår nye LP, men når den blir ferdig og kommer i butikkene aner jeg ikke foreløpig. Det jeg imidlertid vet er at det blir den beste LPen vi noen gang har laget, og helt annerledes enn våre tidligere. Denne gang har vi bestemt oss for å bare gjøre andres sanger, ingen egne. Men selvfølgelig på vår egen, spesielle Eurythmics-måte. Hva slags sanger det handler om? La meg se … Roxy Music og David Bowie og Smiths 0g… nei, jeg klarer ikke å huske flere i farten, men totalt er det rundt 30 sanger som vi har plukket ut og kan velge blant.
Dave Stewart flirer blidt bak sine mørke solbriller og lange hår som hele tiden truer med å gli ned foran øynene og skjule utsikten helt. Han har nettopp gått av scenen på Casino i Montreux etter å ha fremført tre låter («I Need A Man», «Chill In My Heart» og «Savage») for TV-showet fra Montreux og med et svært så ungdommelig publikum i salen. En litt merkverdig situasjon med svært lite til felles med en ekte live-forestilling. Men han sier seg likevel fornøyd med kvelden.
– Dette var første gang vi spilte noe fra vår siste LP «Savage» på scenen, og jeg synes det fungerte bra, sier Stewart med champagneglasset i hånden. Han sitter i artistbaren bak scenen sammen med Annie Lennox, band og diverse venner, hvoriblant også David Bowie som hadde tatt turen ned fra sitt sveitsiske og nærbeliggende hjem for å se og snakke litt med Stewart & co.
Fortsetter i baren
Et par champagneglass senere vender Bowie hjemover igjen, mens turen for Eurythmics går tilbake til hotellet. Men mens Annie Lennox trekker seg rolig tilbake, fortsetter David Stewart kvelden nede i den av musikere og mediafolk overfylte hotellbaren. Og upåaktet av alt oppstyret rundt hans person, fortsetter han velvillig samtalen.
– Jeg er litt skuffet over den lunkne mottakelsen av «Savage», for jeg mener fremdeles at det er en meget god LP. Men dessverre var den tydeligvis litt for ukommersiell for det store publikum. Det er imidlertid svært lite jeg kan eller vil gjøre med akkurat det, fastslår Stewart som for noen måneder siden fikk en liten datter med sin kone Siobhan Fahey, tidligere medlem i jentetrioen Bananarama.
– Det går så greit. Hun sover til og med om natten, forteller Stewart stolt.
Eget selskap
Hans nye livssituasjon ser ikke ut til å ha gått nevneverdig ut over hans nesten skremmende arbeidslyst. Han er stadig like aktiv, som komponist, musiker og ikke minst som produsent. Blant kjente artister som de siste årene har dratt nytte av hans energi, finner vi både Bob Dylan, Feargal Sharkey og Bob Geldof. Men kjente navn må for øyeblikket likevel finne seg i å bli noe nedprioritert av Stewart.
– Jeg har startet et eget selskap, hvor jeg produserer og på andre måter hjelper litt mer ukjente artister. Første band ut blir London Beat, som er en kvartett hvor to av medlemmene tidligere sang for og jobbet sammen med Paul Young. Deres første single kommer ut nå i månedsskiftet, forteller Dave før han følger de fire London Beat-guttene ut til trappen, hvor de spontant og med bare en akustisk gitar som støtte fyller trappegangen med flott og soul-inspirert flerstemt sang.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i mai 1988. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen, 19. mai 1988)
