For en måned siden ga Björk ut sitt ny album «Vulnicura», hvor hun utforsket sin egen skilsmisse. Men hun er ikke alene om å gi ut «skilsmisseplater». Vi har funnet ti andre sentrale utgivelser i denne kategorien, fem fra USA og fem fra Europa. Her er de europeiske.
ABBA «The Visitors» (1981)
Kanskje ingen direkte skilsmisseplate, dersom vi krever at det er den tematikken som skal prege tekst og musikk. Men det ble ikke bare kvartettens siste plate sammen, under innspillingen gjorde også Benny og Frida det samme som Björn og Agneta hadde gjort litt tidligere: skilte lag. Det ga en ny dimensjon til ABBA, som her mikset sine lyse, medrivende poplåter med mørkere og mer sørgmodig reflekterende sanger som «When All Is Said And Done» og «One of Us».
Richard & Linda Thompson «Shoot Out The Lights» (1982)
«I can see the bright lights» sang ekteparet Thompson på sin første plate sammen som duo. Åtte år og seks plater seinere handlet det for ekteparet om å slukke lysene og lukke døra bak seg. Og den musikalske avskjeden er full av bitre referanser til bruddet, men framstår likevel (eller kanskje nettopp derfor?) som deres beste siden debuten. Da plata kom ut hadde paret gått fra hverandre og var ikke på talefot. Likevel gjennomførte de en turné sammen, hvor mange av disse låtene sto på programmet.
Ulf Lundell «Den vassa eggen» (1985)
I første halvdel av 1980-tallet befant Ulf Lundell seg i et kreativt og personlig kaos. Kunstnerisk klarte Lundell å omsette kaoset til noe positivt, men som privatperson havarerte han. Resultatet ble skilsmisse, mye alkohol og «Den vassa eggen», en av hans beste plater noensinne. På fire LP-sider får Lundell anledning til å bringe litt optimisme inn i sin verden, men framfor alt følger vi ham her på vandring langs den knivskarpe eggen. Kombinasjonen energi, følelser, frustrasjon og vemod gjør «Den vassa eggen» til en av de beste nordiske platene noensinne. Bare så synd at den kom da den gjorde. Produksjonen er så 80-talls at den står i veien for det episk tidsløse som Lundell ellers formidler her.
Ricochets «The Ghost of Our Love» (2003)
Fredrikstad-bandet gjorde et mektig comeback med dette mørke albumet, som i stor grad kretser rundt vokalist/komponist Trond Andreassens samlivsbrudd. Det energiske og råe garasjepreget er fortsatt tilstede, mens dybden og mørket legger seg klaustrofobisk rundt vokalist Andreassen som vrenger stemme og sjel i jakten på nytt lys i kjærlighettunnelens ende.
Amy Winehouse «Back to Black» (2006)
Kanskje heller ikke et skilsmissealbum i ordets rette forstand, men med utgangspunkt i det turbulente forholdet til on-off-kjæresten er «Back to Black» blitt et usedvanlig sårt album vi bare ikke slipper unna. Her får Amy Winehouse tatt ut all den desperasjonen som bodde i henne, og resultatet ble like hjerteskjærende som vakkert. Bare så usigelig sørgelig at det også ble det siste vi fikk fra henne.
Av Leif Gjerstad
Les også: Fem amerikanske skilsmisser
