Sommeren er festivaltid. Men er det en bokfestival du søker får du vente til høsten. Om sommeren har forfatterne fri.
Det viser en undersøkelse Birgitta Ericsson ved Østlandsforskning presenterte torsdag på Litteraturfestivalen på Lillehammer.
– Mens musikkfestivaler og festspill er et utpreget sommerfenomen, er det stikk motsatt for litteraturfestivaler. Der virker det som klisjéen om å krype opp i godstolen med ei bok mens det er kaldt og mørkt ute også har gyldighet for litteraturfestivaler og litterære arrangement. Bortsett fra Litteraturfestivalen i Lillehammer, som hvert år arrangeres i slutten av mai, skjer det aller meste i månedene september til november. Av undersøkelsens totalt 1691 registrerte litterære arrangement i fjor, fant over halvparten (886) sted i løpet av disse tre høstmånedene, forteller Ericsson.
Mørket kler boka
Foruten at mørketida synes å stimulere lysten til å lese, peker Ericsson på bokhøsten som en naturlig forklaring til de mange litterære arrangementene på denne tiden av året.
– Når forlagene skal presentere og lansere ny, norsk litteratur er høsten deres foretrukne årstid. For arrangører betyr det samtidig at flere forfattere er tilgjengelig da enn på andre tider av året.
Birgitta Ericsson har i undersøkelsen «Litteraturformidling fra scene: Nettverk for norske litteraturfestivaler» kontaktet de 63 medlemmene i Nettverk for norske litteraturfestivaler. Av disse har 38 svart, og ifølge Ericsson er «alle» de store festivalene med blant de som har svart.
De fleste satser brett
Undersøkelsen viser at over halvparten (22 av 38) av de som har svart går inn under betegnelsen breddefestival.
– Forklaringen er nok så pass enkel som at Norge er et lite land, og at bokhøsten tross alt er for liten til å gi grunnlag for mange spisse nisjefestivaler. Ved å dekke brett, når man også flere, mener Ericsson. Hun peker samtidig på at noen arrangører har flere arrangementer på ulike tidspunkt av året, og at det da blir vanskelig å sjangerspisse programmet for mye.
– Poesi og lyrikk kan stå som et eksempel. I 2014 ble det avholdt tre festivaler med totalt 72 arrangement i denne sjangeren. Totalt var det registrert 3351 personbesøk på disse festivalene. Deler du besøkstallet på antall tilstelninger, så er det lett å se at det neppe er noe marked for flere nisjefestivaler av denne typen.
Trenger offentlig støtte
Mens dataene fra undersøkelsen viser 3351 på poesi- og lyrikkfestivaler, trakk breddefestivalene totalt 120.991.
To tredeler av de som besøkte en litteraturfestival gikk på et lukket arrangement med inngangspenger. Likevel utgjør inntektene fra billettsalg (12) og servering (3) bare 15 prosent av totalen. Og selv med andre private midler (sponsing, barter og gaver) blir totalen ikke mer enn 40 prosent, slik at mer enn halvparten av inntekten sikres ved ulike former av offentlig støtte.
– Sammenliknet med musikk, er egeninntjeningen på litteraturfestivaler noe mindre. Forklaringen der heter pop/rock, med større kommersiell appell, kommenterer Ericsson. Selv om festivalene synes å være veldig budsjettavhengige av offentlig støtte, er hun likevel ikke enig i at mange av dem ville være «dødsdømt» dersom de måtte klare seg helt på egen hånd.
– Derimot ville det ganske sikkert måtte få konsekvenser for innhold og profil.
Viktig for forfatterne og reiselivet
I alt hadde de 38 festivalene som svarte på spørreundersøkelsen en inntekt i fjor på drøye 27 millioner kroner. Samtidig betalte de ut 10 millioner kroner i honorar til ca 2000 forfattere og bidragsytere.
– Det viser at litteraturfestivalene er økonomisk viktig for forfatterne, og at en del av den offentlige støtten som tildeles arrangørene havner hos forfatterne, sier Ericsson.
Hun framhever også at festivalene bidrar til økt sysselsetting i lokalmiljøene, samtidig som effekten på reiselivsnæringen er positiv.
– I og med at de aller fleste av litteraturfestivalene finner sted utenfor turistsesongen, skaper det aktivitet og omsetning for reiselivet som de neppe ville hatt uten festivalene.
Av Leif Gjerstad
(saken er laget på oppdrag for Forskning.no og er også publisert der)
