(Første gang publisert i ABC Nyheter 7. mars 2012. Det intervjuet finner du her)
Oslo Nye har fått lov til å sette opp et stykke basert på Lillebjørn Nilsens musikk. Det har ingen andre fått.
– Jeg har mottatt noen forespørsler opp gjennom årene, fra folk som har hatt lyst til å iscenesette min musikk. Men som regel har jeg hatt følelsen av at noen har villet bruke mine sanger for å lage sin egen historie . Så jeg har sagt nei, forteller Lillebjørn Nilsen.
Ble overrumplet
Men nå har han sagt ja. Torsdag er det premiere for ”Postkort fra Lillebjørn”på Oslo Nye Teater. Stykket står på spilleplan fram til slutten av mai, og det er teatersjef Catrine Telle og Ivar Tindberg som har utviklet det. Mens Lillebjørn Nilsen har holdt seg på god avstand.
– Telle overrumplet meg da hun presenterte idéen, ved å fortelle at de ikke hadde noen ferdig idé, utover den at de ville bygge stykket på mine sanger. Det virket så pass spennende at jeg sa ja, og ga dem frie hender. De fikk vanne plantene selv, som jeg sa til dem, og på det punktet har jeg vært flink. Det eneste jeg har bidratt med er noe ekstra notemateriale, og alt jeg har sett er en lang bruttoliste med mulige låter de vurderte å ha med, samt noen få minutters utdrag på pressevisningen for få dager siden. Men jeg gleder meg til premieren!
Måtte bli Oslo Nye
Den 61-årige trubaduren er blitt det musikalske Oslo-symbolet framfor noen, og at det er på Oslo Nye som ”Postkort fra Lillebjørn” settes opp er bare slik det skal være, mener han.
– Oslo Nye er jo Oslo-teateret. Det ville vært umulig å sette opp dette stykket på Nationaltheatret eller Det Norske Teatret, så når sangene først skulle på scenen måtte det bli her, fastslår Lillebjørn.
Hvilke sanger som dukker opp i Oslo Nye-forestillingen vet han fortsatt ikke, men de aller fleste sangene hans har uansett levd sine liv på konsertscener i mange år. Lillebjørn Nilsen kan se tilbake på 45 år som sceneartist og 41 år som plateartist.
– Men til dags dato har jeg aldri spilt inn noe i studio som jeg ikke kan framføre alene på scenen med en gitar. For meg er det ikke på platene du finner mine sanger, men i hendene mine og i hodene til folk. Levende musikk blir født i møtet mellom mennesker. De viktigste dikterne er lytterne, og de er ikke jeg herre over, fastslår Lillebjørn Nilsen. Og unngår slik å gi noe helt klart svar på når det eventuelt kan ventes noe nytt på platefronten fra hans side.
– Da jeg i sin tid begynte å skrive låter, var det for å ha et repertoar å spille på konserter. Og jeg har alltid vært mer opptatt av å spille live enn å lage plate.
Stolt av Siri
Til gjengjeld har hans datter Siri Nilsen kommet med et par album de siste årene, og Lillebjørn legger ikke skjul på at han er stolt over det hun har fått til.
– Som forelder blir man jo alltid veldig glad når det går bra for barna, sier Lillebjørn og bedyrer at han ikke har pushet datteren i retning musikken.
– Jeg har tvert imot prøvd å fortelle mine barn at det finnes mye annet i livet man kan gjøre også. Og da de var små prøvde jeg å beskytte dem mot det profesjonelle aspektet av musikken. Jeg tok ikke arbeidet mitt med meg inn i stua, for å si det slik. Derimot var det mye musikk på fritida, som en samværsform, og med mange venner fra kunstneryrker har barna vokst opp med dette som noe helt naturlig.
Sier Lillebjørn Nilsen som over sommeren tar en ny runde sammen med noen av sine gamle musikervenner. Da er Gitarkameratene klare med nytt show.
– Vi skal faktisk ha et arbeidsmøte nå til uka. Jeg tror vi alle ser på samarbeidet som en lystseilas, men så mye som alle har å gjøre på hver sin kant, så er det ikke like lett å finne plass til det i kalenderen.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i ABC Nyheter 7. mars 2012. Du finner det her)
