DEBUTANT: Elisabeth Sørdal fikk ideen til sin krimroman «Rally» i en begravelse. Men selv om mye av handlingen foregår i bilsportmiljø, er det ikke en bok om biler, understreker forfatteren.
Aktuell med thrilleren «Rally» på Cappelen Damm
– Kort om deg selv?
– Jeg er utdannet marin sivilingeniør og har jobbet over 25 år i ulike lederposisjoner og som risikoanalytiker i et konsulentselskap. Nå er jeg forfatter på fulltid. Rally er min andre bok, men første skjønnlitterære, etter selvutviklingsboka Å ha det bra i 2024, med den lange undertittelen eller enkle, vitenskapelige grep alle kan ta for å få et bedre liv. Jeg har fire voksne barn, tre barnebarn og to hester, men bare en mann. Vi bor i Oppegård, syd for Oslo.
– Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har villet bli forfatter fra jeg lærte å skrive, og jeg skrev skuespill og et fullt manus som 14-åring. Det ble sendt inn til Damms skrivekonkurranse og selvfølgelig refusert. Først i 2023 gikk jeg over til å bli forfatter på fulltid.
– Hva handler boka di om?
– Sensommeren 1985 flykter rallykongen Birger ‘Biggen’ Solås for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen står den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og livredd.
Når et dødsfall i familien bringer Biggen hjem igjen, tretti år senere, frykter Beth et skjebnesvangert oppgjør med et hevngjerrig rallymiljø. Selv trenger hun svar på hva som egentlig skjedde i barndommen: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes, moren som aldri kom tilbake, farens konkurrenter som plutselig stod på døren.
Beth dykker ned i fortiden for å søke forsoning, men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi?
Thrilleren Rally foregår i bilsportmiljø, og leseren får være med på fartsfylte rallyløp og i smøregrava, men det er allikevel ikke en bok om biler. Den handler om hvorfor mennesker blir som de blir, og hvordan det er å være barn i de voksnes verden. Den handler om sammenlikning, sjalusi og det å føle seg mindre verdt. Den handler om familiebånd, kjærlighet og ulmende, langvarig nag.
Rally er en roman om skitne hender, et barns blikk og hva som skjer hvis man mister alt.
– Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til denne boka?
– Ideen kom etter at jeg var i en begravelse til en gammel slektning. Under kaffen etterpå, snakket jeg med en ung mann som drev med rally. Neste dag skrev jeg det som ble prologen i Rally. De fleste ideene til de andre scenene i boka (kanskje 80 prosent) har kommet flytende av seg selv under spinningtimer på treningssenteret. (Jeg har ganske god fantasi, så ideene kommer lett.) I den varme årstiden sitter jeg i et lysthus i hagen og skriver ned alle historiene som har kommet under treningen, gjerne med tekanne og scones på bordet.
– Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– På fritiden bruker jeg mesteparten av tiden til trening, turer i skogen, riding, stallarbeid og lesing. Jeg er også sammen med familie og venner og passer barnebarn. Om sommeren drar vi ofte til Hamarøy i Nordland, hvor vi har hytte i vår egen lille dal (Sørdal), og der går vi turer, er i båt og snekrer. Jeg er dessuten veldig glad i å bake og lage mat, og på hytta baker jeg kanelboller i vedfyrt stekeovn.
Av Leif Gjerstad