Gods flyttes fra tog til norske landeveier. Intercity-utbyggingen på Østlandet ligger an til å bli forsinket, og høyhastighetstog er noe som åpenbart bare gjelder andre land. Likevel er tegnene mange og klare: Det miljøvennlige toget har fått sin renessanse, og Atle Nielsen har nå skrevet en kjærlighetserklæring til tog, i praktboka «Den store boken om TOG».
– Jeg har alltid elsket tog og tatt mye tog. Fra jeg var bitteliten og reiste til mormor og bestefar i Vestfold med toget, og til hytten på Hardangervidda – også det med tog. Jeg studerte Rutebok for Norge og drømte meg til stedene jeg leste om der. Nordagutu, Myrdal og Moi. Eksotiske greier. Dette visste min forlegger Knut Ulvestad, og siden jeg har skrevet andre bøker i samme sjanger – som inkluderer historie, kuriositeter, små fortellinger, nostalgi og flotte bilder – sammen med ham tidligere, fant vi ut at vi skulle gyve løs på togene, forklarer Atle Nielsen om bakgrunnen for «Den store boken om TOG».
Bredt tematisk spekter
Boka dekker mange ulike temaer. Med litt toghistorikk og et kapittel om pionerene som utgangspunkt, før Nielsen tar oss med hjem til Norges Statsbaner og toglinjenes framvekst i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Deretter får vi en reise i inn- og utland gjennom tid og rom, der alt fra bikkjer på tog til togets plass i musikk, film og litteratur behandles. Samt mye annet.
– Temaet er enormt og problemene jeg støtte på underveis var mest av begrensningsmessig art. Det er umulig å få med alt i ett bind, og jeg måtte avgrense kraftig. Jeg skjønte snart at jeg måtte fokusere på hovedsakelig norske togstrekninger, forteller Nielsen som «selvsagt» har reist med alle de store linjene i Norge og i boka har skrevet et kapittel om hver.
Togboka er i tillegg rikt illustrert, med mye bildemateriale som speiler historie og nostalgi. De teknisk interesserte får dessuten litt ekstrasnadder gjennom mange bilder av ulike loktyper, gamle jernbanestasjoner og så videre.
Tog mye bedre enn fly
Atle Nielsens nære forhold til toget er imidlertid ikke noe som helst hører fortida til. Han pendler en del mellom Bergen og Oslo og sverger til tog på den strekningen.
– Seinest denne helgen tok jeg tog til og fra Oslo. Kom hjem med toget i dag. Syv deilige timer med lesing, tenking, smådupping og litt jobbing, sier Atle entusiastisk. Og fortsetter med å propagandere for ferieturer på tog.
– Mange velger fly når de skal på ferie. Men foruten miljøaspektet er jo fly helst bare forflytning og for det meste forbundet med ubehag. Køer, trengsel, utsettelser, security … Det er umulig å få gjort noe som helst på et fly, mens tog derimot er glede og ro, med tid til lesing og jobbing. Og reising.
– Er det noen spesielle strekninger som du vil framheve og anbefale, for folk som vurderer togferie?
– Jeg har reist på interrail Europa rundt fire ganger og utrolig mye i Storbritannia. Noen turer i Italia, langs Amalfikysten for eksempel er strålende, og også noen turer i Alpene. Men de norske strekningene er finest! Bergensbanen, Raumabanen, Flåmsbana … Ikke lett å matche dem.
Kulturens togferder
– Du har i boka også tatt for deg og listet opp tog i henholdsvis musikk, film og litteratur. Klarer du å velge én toglåt, én togbok og én togfilm som du er ekstra glad i?
– Hva med disse: Willie Nelsons versjon av «City of New Orleans» på låtfronten. Av filmer velger jeg den siste versjonen av «3:10 to Yuma». Det er jo en tøffing, i og for seg i likhet med «Runaway Train». Og siden jeg er Morgan Kanes venn og store beskytter får jeg på spørsmål om bok si Louis Mastersons «Galge-ekspressen».
Togets framtid
– «Den store boken om TOG» er mye mer en kjærlighetserklæring til tog enn et politisk innlegg om togets nåtid og framtid. Men du har kanskje noen tanker rundt oppsplittinga av norsk jernbane og konkurranseutsetting som preger norsk samferdselspolitikk for tida?
– Jeg er ikke sikker på om privatisering av jernbaner er veien å gå, svarer Atle Nielsen som også er veldig betenkt over utviklingen i Norge der mye gods er flyttet over fra tog til bil.
– Tungtransport på utsatte norske veier er sjelden hyggelig, og Norge burde helt klart satse enda mer på tog. Det er jo både litt oppsiktsvekkende og trist at Bergensbanen bruker omtrent like lang tid på strekningen Bergen – Oslo i dag som for hundre år siden. Hadde de fått bygget Ringeriksporten og fått ned reisetiden på eksempelvis Bergensbanen til fire timer, ville toget vært et reelt alternativ til fly.
Det går jo ikke alltid et tog!
– Som den halvsvenske skandinav jeg er, kan jeg heller ikke la være å bemerke at det mellom Oslo og Stockholm for øyeblikket går TO daglige avganger i hver retning som ikke krever bytter. De bruker mellom 5 ½ til 6 timer på turen. Dette kan sammenliknes med den omtrent like lange strekningen mellom Stockholm og Göteborg, der det går ca 24 daglige avganger i hver retning. Med en reisetid mellom endepunktene på omlag tre timer.
Og, mens vi er på’n: Skal du ta toget mellom Oslo og København går det ingen direkte. Du er nødt til å bytte i Göteborg…
– Det er ikke noe annet uttrykk en helt forferdelig som kan passe her! I UK går det eksempelvis tog mellom London og Manchester omtrent tre ganger i timen og de bruker to timer på de 38 milene. Så selv om sporene og traseene i Norge er gamle og det er vanskelig å bygge høyhastighetstog på de lange strekningene slik de er nå, så er det uansett mye som kan gjøres for å bedre togtilbudet i Norge, konkluderer togentusiasten Atle Nielsen.
Av Leif Gjerstad
Atles togmusikk
Atle Nielsen har selvsagt også lagd en spilleliste hvor alle låtene kretser rundt tog. Den finner du her:
PS! Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at Atle Nielsen er medeier av og redaktør i Bok365.no, en nettside som jeg frilanser for.
