Brandi Carlile (44) har åpenbart et sterkt forhold til Norge, og publikum elsker henne. Det er lenge mellom hver gang jeg opplever maken til mottakelse. Det var så mye kjærlighet mellom scene og sal i går kveld at det går an å få tilbake trua på at verden kan bli bedre.
En tvers igjennom sympatisk og ydmyk Carlile beklager at det har tatt henne så lang tid å komme tilbake, etter at hun besøkte Oslo i 2009 og 2016. Dette er derfor hennes «make up for lost time-konsert» . Hun gjør virkelig opp for seg, med en to timer lang konsert som viser bredden i repertoaret og åpenbarer en meget sterk låtkatalog. Ikke hørt om henne? Gjør noe med det. Hun er stor! Hørt om The Highwomen, damenes svar på The Highwaymen? Hun er med der også, og Carlile sier hun kan tenke seg et nytt album.
Trio
Hun bytter ofte sangene på settlista, og det er derfor umulig å vite hva vi kan forvente. Det overrasker meg også litt at de første 45 minuttene på Sentrum Scene blir en triokonsert med hennes trofaste støttespillere gjennom 25 år, tvillingene Phil og Tom Hanseroth på hver sin akustiske gitar – i tillegg til Brandi sjøl. De byr på fine harmonier også. Lydbildet blir så utvidet med korister og SistaSingers, søstrene Chauntee og Monique Ross på cello og fele, og en pianist. Ingen trommer, bortsett fra beina til Phil ogTim på én låt.
«Dere skjønte det!»
Noe av forklaringene på den sjeldent høye stemningen og de uvanlig mange tilropene fra salen kan være at Norge, som Brandi sa, tok til seg sangen «The Story» med en gang da den kom i 2006, mens det tok resten av verden ti år. Publikum starter like godt sangen før Carlile rekker å gjøre det!
Først nest sist i det ordinære settet – før en halv time med ekstranummer – kommer «The Joke» (2018), som er blitt omtalt som dette millenniets beste låt. Jeg er langt på vei enig, også fordi den helt spesielle teksten er en håndsrekning til alle som sliter med å tilpasse seg samfunnets kjønnsnormer og føler seg presset inn i et mønster som ikke passer dem. Hun fikk to Grammy-nominasjoner for «The Joke», og selve sangen fikk fire. Hun stakk av med to av dem. Ni andre Grammy-priser kan legges inn i statistikken. Det er imponerende.
Duoalbum med Elton John
Carlile fikk platekontrakt i 2004 og albumdebuterte året etter. Det sjuende soloalbumet, «In These Silent Days», kom i 2021. Tidligere i år ga hun ut duoalbumet «Who Believes In Angels?» med Elton John, som hun har vært fan av siden hun elleve år gammel skrev en skolestil om en ung mann som døde av aids. Elton var gjest på et album i 2009, og siden har de holdt kontakten – og altså nå også spilt inn et album sammen. Carlile skryter hemningsløst av Elton og sammenlikner han med Bach. Vi får høre den gospelinspirerte tittellåten fra dette albumet.
«The Story»
Men hun åpner med ti år gamle «The Things I Regret», og etter «Broken Horses» og den fantastiske gjennombruddslåten «The Story», med nydelig harmonisang sammen med brødrene Hanseroth, får vi en annen av hennes aller fineste låter, «Right On Time». Den har et finurlig budskap: «It wasn’t right, but it was right on time».
I begge disse låtene får hun bevist hva som bor i stemmen hennes. Med «You Without Me» og «The Mother» blir hun personlig, Hun har døtrene Evangeline (11) og Eliza (7) med kona Catherine, og gruer seg allerede til at de skal forlate redet. Carlile har også et helt spesielt forhold til Joni Mitchell, og gjør hennes «A Case of You».
SistaStrings
Et fargerikt innslag er SistaStrings, som åpner den halv time lange ekstrasekvensen med ti minutter «Sista Jam», før Carlile avslutter med en litt forunderlig miks av Stevie Ray Vaughans «Pride and Joy» og Radioheads «Fake Plastic Trees» (hun elsker Radiohead!) og coverlåten «Unchained Melody» (kjent med The Righteous Brothers) i duett med oppvarmingsartist Audrey McGraw, datter av countrystjernene Tim McGraw og Faith Hill. Her har vi ei ny stjerne, med en stemme som også Brandi Carlile er imponert over! Det er også lov til å la seg imponere over lyden på Sentrum Scene.
«Party of One» avslutter den to timer lange konserten. Dette er definitivt en fest for veldig mange flere enn en på et utsolgt Sentrum Scene.
Av Øyvind Rønning