I tretti år har Lars Lundevall vært den tredje Lars i deLillos. Men selv om 52-åringen har vært gitarist i bandet omtrent hele sitt voksne liv, var det noen irer på ca Lars Lillo-Stenbergs alder som tente ham som fjortis.
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet deLillos-gitarist Lars Lundevall for å høre om hans fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
-Jeg fylte 14 i 1984!
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– Det er nok ikke mulig å si noe annet enn U2! Broren min som er litt eldre enn meg hadde kjøpt War-skiva året før, som jeg syntes var ganske kul, men da jeg så livekonserten «Under a blood red sky» (som rett og slett må ha blitt sendt på NRK, utrolig nok?) ble jeg fullstendig hekta! Jeg bestemte meg der og da for at det eneste jeg ville drive med i livet var å spille gitar i et bra band… I tillegg kom jo albumet «the Unforgettable fire» på høsten i 84, så det var nok det store U2-året for min del.
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Det gikk mye i engelske band, the Cure, Simple Minds og ikke minst Joy division, men også endel norsk som Kjøtt, dePress og Circus modern, den aller første konserten jeg var på i mitt liv var Circus modern på Stovner amfi! Jørn Christensen ble min store norske gitarhelt da…
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Det er nok noe som alltid har hengt ved hos meg, at det er lov å gjøre hva du vil med musikken – det var jo en tid etter punken hvor mange band tok avstand fra hele den 70-talls greia med flinkis-musikere og lange, kompliserte låter. Det var befriende for oss å tenke at det ikke var noe viktig hvor flink man var til å spille så lenge man hadde gode ideer, og sånn tenker jeg fortsatt! Har alltid en forkjærlighet for band som ikke er så flinke på instrumentene sine, haha
Sist helg ga deLillos ut sitt nittende studioalbum «Evige dager», til gjennomgående gode kritikker. I høst var det 35 år siden deLillos ga ut debutalbumet «Suser avgårde», så evighetsbegrepet passer kanskje på dere. Hva er hemmeligheten bak det å holde så lenge?
– Det er vel å prøve å holde det litt spennende og morsomt på en eller annen måte! Vi har feks alltid vært flinke til å ikke gjøre akkurat det samme hver gang, gjerne bytte låter på settlista hver dag på lange turneer, ikke spille inn plate i samme studio som sist, eller gjøre sprø ting som å spille inn et akustisk album live på en mikrofon i et rom med publikum… I tillegg bør man prøve å behandle hverandre med en viss respekt uansett hvor uenige man er! Det har ikke alltid vært enkelt, men det er jo liksom noe med at bandet er noe mer og viktigere enn akkurat det jeg tenker der og da, så noen ganger er det helt ok å gi seg på ting man kunne kranglet masse om…
Hva kan du ellers si om prosessen og innspillingen som førte til «Evige dager»?
– Det var en skikkelig kul prosess, rett og slett fordi vi ikke hadde planlagt noe nytt album, men fikk tilbud om en uke i Athletic sound i Halden som var nyoppusset og hvor vi ikke hadde vært siden 1991 (faktisk det aller første stedet jeg spilte sammen med deLillos, under innspillingen av «varme mennesker») Lars hadde noen låter liggende, men fikk også ideen om at vi skulle sette dem sammen til et langt stykke musikk, med masse instrumentale mellomspill, og så spille det inn i en eneste tagning! Ganske utfordrende, men nok en bra måte å tvinge oss til å ikke gjenta oss selv på, haha… Det var rett og slett gøy, og vi fikk den gode gamle kompisfølelsen av å bo sammen i en leilighet i Halden, drikke litt øl og spille gamle skiver på kveldstid – gode dager!
Torsdag presenterte dere det nye albumet i sin helhet på to konserter i Oslo og fredag gjorde dere det samme i Trondheim. Blir det flere livejobber framover?
– Ja, vi skal også spille tilsvarende konserter i Bergen nå i kveld (tirsdag) og Stavanger i morgen (onsdag) I tillegg er det i hvert fall et 20-talls konserter nå i vinter/vår som vi får håpe det blir noe av, og festivaler til sommeren som skulle vært gjennomført i 2020… vi får krysse fingrene!
Til slutt: I år er det 30 år siden du ble fast i deLillos. Men du er fortsatt den med kortest tid i bandet. Føler du deg noen ganger fortsatt som «han nye i bandet»?
Ja, det gjør jeg alltid, haha! De tre andre er liksom som de kule storebrødrene mine, og sånn vil det nok alltid være…
Av Leif Gjerstad
