Sist helg slapp No. 4 sitt fjerde album og i mars står Oslo-trioen på scenen i Oslo Spektrum. Det var også der Emilie Christensen som fjortenåring fikk se og treffe sin store helt Eminem.
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet Emilie Christensen i No. 4 om hennes fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– Jeg fylte 14 i år 2000! Alle var glade for at vi hadde overlevd Y2K, og jeg var en ganske gjennomsnittlig 14-åring, lokalisert på Frogner i Oslo.
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– Jeg var 14 år da jeg var på den legendariske konserten til Eminem i Oslo Spektrum. Jeg hadde bare hørt hits’a, og kjøpte CD’n på vei ned, for jeg og en venninne hadde vunnet en radiokonkurranse og skulle møte ham. Det var selvfølgelig helt sykt gøy å få hilse på ham, men den konserten! Det er en av de gøyeste og beste konsertene jeg har vært på.
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Som de fleste fjortiser hørte jeg mye på listepop, alt som var på Topp 20 og Absolute Music liksom, men absolutt ikke bare det. Jeg sang jazz på Oslo Kommunal Musikkskole, og hørte også på mye som ikke var like fjortisvanlig. Mine favoritter var Ella Fitzgerald, Stacey Kent, Roberta Flack, Rickie Lee Jones og Randy Crawford.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Enormt mye! Jeg har lært så mye om frasering og timing av å lytte på musikk i den perioden. Og mye av det føles som en del av mitt musikalske DNA nå. Det er jo i disse årene jeg stod foran speilet og sang og sang, og lærte meg ting helt ned til detaljnivå. Særlig vokalt, men også instrumentalsoloer liksom, og det sitter jo fortsatt! Dessuten, følelseslivet i denne perioden er jo også på et slags toppnivå. Jeg kan fortsatt skrive sanger om de følelsene der. Et eksempel på det er låta «Alexander B».
Sist helg slapp No. 4 sitt fjerde studioalbum «No. 4». Tittelen ga kanskje seg selv?
– Ja dette har vi gledet oss lenge og veldig til!
Tidligere album med No. 4 har gjerne været preget av flotte harmonier på en bedd av myk visepop med undertoner av jazz. Lydbildet synes å ha fått et litt mer popete, elektronisk uttrykk denne gangen?
– Ja! Vi har jo hatt en supertrio som produsenter! Eivind Helgerød, Goran Obad og Ingeborg Marie Mohn. Ingeborg er jo 1/3 medlemmer i No. 4 og skriver alle låtene sammen med meg. Hun er ett av de mest musikalske menneskene jeg kjenner, og har en sinnsyk oversikt over arrangementer og alle lydenes jobb, hvis man kan si det? Supermusikalske er både Eivind og Goran også, og de har utfordret oss på både form og sound, og dyttet oss i nye retninger som vi er utrolig glade for.
En av sangene, «En av de levende», har en tekst som gjør det naturlig å tenke på den som en hyllest til faren din, Jon Christensen, som døde i fjor?
– Det stemmer! Jeg startet 2020 med å miste pappa, og selv om det hverken var brått eller uventet er det selvfølgelig en ting det tar tid å komme over. Heldigvis er han lydfestet i enorme mengder, og det har vært veldig fint å kunne lytte til musikk han har spilt på. «Long as You Know You’re Living Yours» som jeg refererer til i låta «En av de levende» har jeg hørt ekstra mye på. Jeg syns tittelen er et fint mantra, og jeg vet at han bare hadde villet at jeg skal holde på med mitt og ikke sørge så mye over ham. Han var veldig usentimental.
Albumslipp følges gjerne av turneer. Grunnet pandemien har det jo vært litt vanskelig å planlegge turneer det siste året, men det er i hvert fall klart at No. 4 skal spille i Oslo Spektrum lørdag 19. mars. Hva tenker du om overgangen fra «små» konsertsaler til «arenakonserter»?
– Oslo Spektrum er noe som har vært oppe til diskusjon ganske lenge, og vi har vært meget skeptiske. Vi elsker jo å spille på mindre og intime steder, men har også gjort Sentrum Scene veldig mange ganger, så vi ønsket å gjøre noe nytt. Til slutt sa vi: Ja, vi lever bare en gang!
Nå gleder vi oss veldig, og håper og tror vi skal gjøre det til en gjenkjennelig No. 4 konsert pluss.
Andre planer for No. 4 framover?
– Det som henger mest over meg akkurat nå er at vi pleier å lage en ny julelåt hvert år. Nå er vi i november og dette er ikke noe vi er i gang med, så det blir et slags best-under-press prosjekt nå.
Av Leif Gjerstad
