I dag fyller Øystein Greni 50 år, og i anledning dagen går Bigbang-sjefen opp sin musikalske løype ved å plukke to låter fra hvert av hans fem tiår som har preget ham.
Selve dagen skal Øystein feire med konsert i Odda i kveld. Sammen med mine kjære kolleger og publikum, som han selv uttrykker det.
– Egentlig så er jeg ikke så opptatt av bursdager og jul. Jeg elsker de vanlige hverdagene og opplever dem som perfekte. Med dem har jeg høytid hele tida, så noe mer trenger jeg ikke. Og det jeg i hvert fall ikke trenger er sånne «hurra for deg»-sanger mens jeg står på scenen, det har jeg aldri vært særlig komfortabel med. Men, akkurat det får bli opp til de andre, sier dagens 50-åring før han loser oss gjennom sitt musikalske liv.
1970-tallet
Crusaders fest Bill Withers «Soul Shadow». Denne låta gjenoppdaget jeg nylig da onkel og rytmegitarhelt Frank Myrseth ga meg en pose med sine gamle kassetter. Siden jeg som barn ikke var så glad i å kle på meg – og spesielt ikke å ha på Cherox støvler! – gjorde pappa «Soul Shadow»-låta om til å bli en bestøvlings-inspirerende låt med tekst «vi tar en brun Cheeeerox – på din fot- pååå din fot», til samme melodi som «you left a soul shadow… on my mind… oooon my mind». Hehe (at «Soul Shadow» muligens ble gitt ut i 1980 og minnene kanskje er fra 81 ser vi bort fra… for meg er dette 70-tallet!)
Stemmen til «bakergutt», fra Torbjørn Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Melangen av drama, forventninger, naivitet og snev av redsel i bakergutts stemme gjorde at særlig disse replikkene dro en ung lytter inn i historien.
1980-tallet
Huey Lewis and the News «The Power of Love». Byr på esten alt jeg synes er kult og verdt å leve for i en sang/vibb/film. Denne henger jo sammen med «Back to the Future» som jeg så sammen med mormor Sonja på Saga. Herregud, jeg kunne spille Chuck Berry, men hadde aldri sett et skateboard. Men da skjønte jeg at dette bare måtte jeg gjøre! Fattern hadde hengt og jobbet med The Clovers (første bandet til Huey) i London i forbindelse med Levis reklamefilmer, så han hadde skivene og vi hørte , digga og dro til Skedsmohallen og hørte dem under «Fore»-turneen. FYYYTTTIII HÆLVETE som jeg digga det og det gjør jeg fortsatt … Har en drøm om å starte et Huey Lewis & The News- cover band som kan spille gigs innimellom… Han synger så bra, og de er egentlig et r’n’b eller soulband mer enn et 80-talls rockeband om man ser forbi estetikken i produksjonene. Dette er på mange måter et blueprint for hva BIGBANG egentlig er …
Hüsker Dü – «She Left Me Standing in the Rain». Storesøster Taran ble blitzer og interessert i pønk/alternativ musikk, så i tillegg til å fore meg med masse dødsbra 80-talls musikk som U2, Waterboys, Level 42 etc… kom det kassetter med kule ting som Hüsker Dü, og mange av de kule store skatefolka på rampen som egentlig var slemme mot oss små drittunger , var nok ganske forelsket i Taran og dette ga meg noen fordeler….
1990-tallet
Dinosaur Jr. «Freak Scene». Den var i skatefilmene som endret livene våre for alltid. Husker en nyttårsaften Joachim og jeg valgte å feire alene i kjeller’n til familien hans på Frøen i 1990 (eller muligens 1991?), hvor vi så «Betty Blue» (eller var det The Big Blue»?), spiste smågodt og spilte og sang Freak Scene på gitar. Så kom det to litt småfulle babes fra fest som ville henge med oss til langt utpå kvelden… Ble litt klining og sånn selv om vi var straight edge og hadde verdens dårligste selvtillit på slike ting.
The Posies «Solar Sister». Av alle mulige kandidater så var det Nils B Kvam som spilte denne CDen for meg en sommerdag i Kyrre Greps gate. En av de aller beste og særegne låter som kom i 1993, var på albumet «Frosting on the Beater». Så dem på So What, og det var fantastisk! Mener å huske at jeg hadde et kjempelangt og deilig stagedive under det våte og lave taket der. De neste platene skuffet stort, dessverre.
2000-tallet
The Ark «Fool to Remain Sane». Minner meg om leiligheten til Karim på Grønland. Bra med festing og tidsriktig aktivitet. Vi spilte i band og hentet ham i Transportern min der. Alle kvinner i Oslo var forelsket i Karim og hadde god grunn til det…
Outkast «Miss Jackson» Veldig bra. Veldig 2000 – selv om han ene i duoen heter Andre 3000.
2010-tallet
Feist «How Come You Never Go There». Fra 2011-albumet «Metals». Første gang jeg så henne var på Sentrum Scene på Metals-turneen, og det var bare helt vanvittig bra. Før det hadde jeg hørt en hel del på «The Reminder»-albumet som kom i 2007, men det var med «Metals» jeg ble ordentlig fan. Så henne på Øya også året etter, og det bare styrket troen på henne. En av de jeg liker aller best. Er blodfan!
Rihanna «Work». Den er bare så vannvittig catchy og dansbar og kul på alle måter. Da hun spilte den inn hadde hun med sin daværende – eller kanskje fortsatt nåværende? – kjæreste Drake, og da Drake i 2017 spilte på Telenor Arena hadde han den med i settet sitt. Og det var det tøffeste innslaget på konserten den kvelden!
2020-tallet
Paul Zach «For God Alone». En veldig spirituell låt med en veldig flott vokal!
Robyn «Missing U». Den kom litt før 2020, men den er så tøff at jeg bare syns vi skal late som om den kom etter 2020 en gang. Ok?!
Av Leif Gjerstad
2000-tallet
