(intervju opprinnelig publisert 1980)
Oslo-gruppa «Kjøtt» har i disse dager kommet med sitt andre vinylprodukt på det egne plate merket Flesh Records.
Den nye plata inneholder 7 sanger med en samlet spilletid på 18 minutten og er noe av det mest forfriskende jeg har hørt på lenge. Plata tar utgangspunkt i den nye rockens energi, men høres både mer spennende og variert ut enn det aller meste som ellers er på markedet. De fengende sangene glir naturlig over i hverandre og styrker helhetsinntrykket av et gjennomarbeidet og homogent produkt.
En vesentlig grunn til at plata fungerer sa bra er de gode norske tekstene. Rocketekster som tar opp/kommenterer seriøse og aktuelle problem på en ukonvensjonell og humoristisk måte, men med til dels alvorlige undertoner er ikke akkurat daglig kost. Enda mer sjeldent er det at tekstene i tillegg til ovennevnte kvaliteter også treffer sine mål – og treffer godt!
Fra covere til eget
Kjøtt består av Helge Gaarder (sang), Erik Aasheim og Jøran Rudi (gitarer), Per Tro (bass) og Michael Krohn (trommer) og har siden den spede starten for halvannet år siden gjennomgått såvel personalforandringer som musikalsk kursendring og utvikling.
– Det begynte så smått med et repertoar bestående av Iggy Pop, Lou Reed og Rolling Stones-låter. Men det tok ikke lang tid før eget materiale fortrengte coverversjonene, kan Helge Gaarder fortelle.
– Og med det egne materialet kom lysten til a spille inn plater?
– Ja. Den første EPen kom ved årsskiftet og har nå solgt ca. 12-1300. Men den ble dessverre ødelagt på grunn av dårlig produksjon og miksing, sier Per og Helge og forklarer:
– Vi ville at plata skulle bli mest mulig «ekte». Vi nektet derfor studioteknikeren å «skru på knottene» og lydmessig ble resultatet selvfølgelig deretter.
– Men nå har dere lært?
– Ja. Denne gangen sa vi til teknikeren at han kunne få «skru» så mye han ville bare vi fikk god lyd.
Vil bestemme sjøl
Opplaget er i første omgang 1500, et salg på litt over 1000 er nødvendig for ikke å gå underskudd.
— Hva med platekontrakt hos et etablert selskap og en framtid som profesjonelle musikere? Frister det?
– En platekontrakt ville løse mange økonomiske problemer, så hvorfor ikke? Men selvfølgelig bare hvis vi fikk bestemme alt sjøl.. Store plateselskap har jeg imidlertid ingen tro på. Det er tragisk å se hvordan deres dumme PR-folk kommersialiserer og markedsfører rocken! Nei, vi ville nok ikke fungere særlig godt på et stort selskap. Når det gjelder spørsmålet om å bli proff, kan jeg godt tenke meg det. Men bare for en kortere periode, svarer Helge før Jøran utdyper:
– Det er viktig å beholde kontakten med grasrota og det normale liv. Som medlem av rocksirkuset på heltid mister du fort denne bakkekontakten og alle profesjonelle musikere burde derfor gjøre noe annet innimellom.
– Hvis verken det å bli proff eller å få en innbringende platekontrakt er noe mål, hvilke ambisjoner har da Kjøtt?
– Å lage god musikk som handler om nær virkelighet, sier Jøran. – Vi vil ikke være med å skape og spre alle de musikalske illusjoner som eksisterer i rocken.
– Dessuten vil vi selv følgelig bli bedre både .som musikere og band og unngå å låse oss helt fast i «rock båsen». I det hele tatt stadig å kunne overraske folk og ut vikle oss videre, sier Erik.
Norske tekster
-Men de norske tekstene hoider dere vel på også i framtida?
– Så absolutt. Norsk passer utmerket til rocktekster. men på grunn av vår manglende tradisjon på dette feltet er det mange som ikke har klart å innse dette. Det er ille at nordmenn har klart å bli så fremmedgjort overfor sitt eget språk. Men NRK har jo gjort så godt de kan for å fremmedgjøre ass. Det er skremmende å se hvor mye dop NRK forer og sløver oss med. Norsktoppen, for eksempel, er jo ikke noe annet enn et gigantisk PR-show for plateselskapenes kommersielle og fordummende interesser, hevder Helge Gaarder.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i Dagbladet juli 1980)
