Etter å ha kjempet mot kreften i mange år måtte Francoise Hardy til slutt gi tapt. Den franske artisten døde 11. juni, 80 år gammel.
Siden gjennombruddet på 1960-tallet har Francoise Hardy vært elsket for sine melankolske låter som hun med lavmælt stemme har fått til å skinne. Hardy ble født i Paris i 1944, og tilbragte mange av sine unge år på en klosterskole. Ensomheten som hun følte på her var med på å forme hennes unge sinn, og da hun fikk en gitar fikk hun også redskapen til å kanalisere sine følelser gjennom.
Dette kom ikke minst til syne i hennes gjennombruddslåt «Tous les garcons et les filles» i 1962, der hun synger om hvordan det føles når alle gutter og jenter på hennes alder går hånd i hånd og finner kjærligheten, unntatt henne selv. Konkretisert i linjene «mais moi je vais seulte, par les rues, l’âme en peine» (men jeg går alene, langs gatene og i sjela gjør det vondt).
Forgrunnsfigur og ikon
Da var hun bare 18 år, men ble raskt en forgrunnsgfigur for den franske yé-yé-bølgen, med unge kvinnelige artister som med en slags ungdommelig uskyldsprofil sang poplåter tydelig inspirert av britisk og amerikansk popmusikk. Mens mange av hennes samtidige tilpasset seg andres krav i jakten på stjernestatus, gikk Hardy den motsatte vei. For selv om «swinging London» fristet og popeliten dyrket henne, tviholdt hun stort sett på sin fransk og takket nei til mange tilbud som kunne ta henne enda høyere opp på den internasjonale stjernehimmelen.
I 1970 brøt hun også med det profilerte plateselskapet Disques Vogues og startet eget, for å få større kunstnerisk frihet og få bedre kontroll over sin karriere. Selv om konsekvensen ble at den internasjonale oppmerksomheten rundt henne ble mindre, beholdt hun sin ikoniske status i hjemlandet. Samtidig som stadig nye generasjoner musikere lot seg inspirere av henne. Slik som eksempelvis Damon Albarn og Blur, som i 1995 inviterte henne til å synge (på fransk) på bandets låt «To the End».
To tiår med kreft
I 2004 ble Francoise Hardy diagnostisert med lymfekreft, men til tross for at hun måtte gjennom flere knallharde behandlinger med cellegift fortsatte hun å skape musikk og spille inn plater helt fram til 2018, da hennes siste utgivelse «Personne d’autre» kom. Med linjene «J’arrête là, je me retiens» (jeg slutter der, jeg trekker meg tilbake) i platas siste låt som et verdig punktum for en lang og stor karriere.
Av Leif Gjerstad
