(Oslo): Da Jonas Hassen Khemiri ble bedt om å skrive et teatermanus med utgangspunkt i Frankensteins monster, ble resultatet et stykke om kapitalisme. Lørdag 30. januar har «≈ (Tilnærma lik)» premiere på Det Norske Teatret.
– Jeg prøvde først å skrive tettere opptil den opprinnelige Frankenstein-myten, men fikk aldri skikkelig dreis på historien. Det var noe helt annet som presset seg fram, og nøkkelordet var penger og hva det gjør med mennesker og relasjonene mellom dem. Akkurat som Frankenstein er jo også kapitalismen et menneskeskapt monster, forklarer den svenske 37-åringen som studerte internasjonal økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm før han ble forfatter.
Markedets makt over menneskene
Hva skjer når markedet styrer alt? Hvor mye tjener du? Hva er vi verdt? Og ikke minst: får vi valuta for pengene? er naturlige stikkord til handlingen i «≈ (Tilnærma lik)».
I programbladet til Det Norske Teatret beskrives stykket (med regi av Peer Perez Øian) som en brutal komedie om folk som på ulike måter enten strever med å tilpasse seg eller å sabotere markedet og det økonomiske systemet. Og mens karakterene i stykket diksuterer økonomiske teorier har Khemiri like gjerne bidratt med en helt egen og ny økonomisk teori, «van Heutens teorem», om hvordan man kan verdsette og kvantifisere opplevelser.
– Da jeg var ung spilte liksom ikke penger noen rolle. Jeg kunne leve på ingenting og likevel ha penger til overs. Men alt det der forandret seg da jeg ble far, sier forfatteren som bor i Stockholm med samboer og to små barn.
– Når du ikke lenger er singel, men har familieansvar får tryggheten en helt annen verdi. Du betaler hva som helst for å skape trygghet, og det er på mange måter både naturlig og edelt. Men samtidig henter det fram mindre sympatiske sider ved mennesket. Når jeg kjøper en leilighet blir det viktig å forsvare verdiene den representerer. Som også betyr at å kjøpe plass er å frata andre som ikke passer inn plass. Det er interessant hvordan mennesker fosvarer det de har mot mulige innkrektere, for å sikre seg at markedsveriden på det de eier ikke synker.
Nølende respons
Det var Dramaten i Stockholm som henvendte seg til Jonas Hassen Khemiri om å skrive et stykke inspirert av Frankenstein-myten. «≈ (Tilnærma lik)» hadde urpremiere på Dramaten i Stockholm oktober 2014, for øvrig med Hamadi Khemiri, broren til Jonas, i en av rollene.
Svenske anmeldere tok veldig godt i mot stykket. «Genial samtidskritikk» konkluderte Svenska Dagbladet, mens Dagens Nyheter fastlo at stykket ga «bra valuta for djerv satsing». Men på Dramaten sto ikke jubelen direkte i taket, da Hassen Khemiri fortalte at teatret i stedet for Frankenstein fikk noe om kapitalismen.
– Fire måneder etter at jeg fikk oppdraget snakket vi på telefon. Det ble tyst i andre enden da jeg fortalte om hva jeg kom til å levere, og jeg kunne høre den usikre nølinga som lå bak svaret «Et stykke om kapitalisme som et menneskeskapt monster, sier du? Jaja, det høres jo interessant ut», minnes Khemiri med et smil.
Pengenes rolle
Stykket ble skrevet mer eller mindre parallelt med han ferske roman «Alt jeg ikke husker», som fikk strålende kritikker da den ble sluppet i Norge for et par uker siden. I Sverige kom den for et halvår siden, og ble der belønnet med den prestisjefylte August-prisen for fjorårets beste roman.
«Alt jeg ikke husker» handler i stor grad om identitet, med hvem er vi når vi ikke lenger finnes og hvor mye av våre minner må leve for at vi selv skal være tilstede, som to naturlige spørsmål. Men under disse spørsmålene vaker økonomien, både som premissleverandør og uromoment. Med klare linjer til det som skisseres opp i «TIlnærma lik». Noe politisk kamprop mener han likevel ikke stykket er.
– Politikk fins i alt, ikke minst økonomi. Men «Tilnærma lik» er ikke et kampskrift med klar fasit. Jeg tror mer på å synliggjøre ulike aspekter ved kapitalismen og hva penger gjør med mennesker og hvordan det påvirker forholdet mellom mennesker, avslutter Jonas Hassen Khemiri.
Av Leif Gjerstad
Les også: Sammensatte minner av det tapte (Intervju med Hassen Khemiri)
