Fryktelig feil, NRK

Vi er ferdig med korona-restriksjonene, men de fleste spellemennene får likevel ikke bli med på årets Spellemannfest.

Er det bedre å stå ute i kulda og få mye oppmerksomhet, eller ville du foretrekke å være inne i varmen et sted? Spellemannprisen mener åpenbart det første.

I kveld arrangeres årets utgave av Spellemannprisen på Sentralen i Oslo. Eller mer presist, i kveld avsluttes Spellemannprisen med et tv-show der de siste 8 av 28 prisvinnere skal hylles. 

Det er litt typisk, etter to år med koronarestriksjoner kan endelig Spellemannprisen avvikles i mer normale former. Men i stedet for at feststemte musikers samles og alles øyne rettes mot all den gode musikken som lages rundt om i landet, har NRK sørget for at fokus denne uka har havnet på forskjellsbehandling av sjangere og nominerte som føler seg tråkket på.

Det startet med at Tønes fikk en Spellemannpris for albumet «Thilda Bøes legat» utdelt i et radioprogram, uten å ha blitt varslet på forhånd om hva som skulle skje. NRK ville jo så gjerne ha et ekte «hva føler du nå»-moment, som de kunne kringkaste live og dessuten få med i kveldens tv-sending. At Tønes selv kunne oppleve situasjonen som kunstig og ubehagelig eller at kanskje andre nominerte som hørte på radioen slik fikk vite at de var «tapere» hadde NRK tydeligvis ikke tenkt på. Eller kanskje bare gitt faen i. Jeg vet ikke helt hva som er verst.

Artister reagerer

Det som i hvert fall er sikkert er at Tønes syntes det var så pass ubehagelig at han på sin egen Facebook-side formidlet sine følelser ved å karakterisere utdelingen som «Fryktelig feil». Like etter fulgte mednominerte Marthe Walle opp på bransjesiden Bransja Prat! med å kritisere NRK for at de på denne måten neglisjerte de nominerte. Siden har også Tuva Syvertsen (Vallkyrien Allstars) og Maja S.K. Ratje gått med i kritikernes rekker, og jeg har en sterk mistanke om at i den grad noen journalister orker å ta ringerunden til flere nominerte, ville listen over misfornøyde fort kunne bli mye lengre.

For det som kunne ha vært en festkveld for norsk musikkliv i hele sin bredde, er for mange sjangere i stedet blitt noe som oppleves som en devaluering, som noe «mindre verdt». For ikke å snakke om de ikke-vinnende nominerte i disse sjangerne. Som «tapere» i de «mindre verdte» kategoriene byr ikke Spellemannprisen på mye stas.

Musikkfest eller tv-show

I mange år har Spellemannprisen slitt med sin profil. Skal hensynet til musikerne og musikkbransjen veie mest, eller handler det først og fremst om å lage «god tv»? Den kommersielle tankegangen skjøt for alvor fart da TV2 i 2003 overtok arrangementet, men NRK har virket lite opptatt av å reversere denne utviklingen etter at de igjen ble verter for Spellemannprisen i 2012.

Siden starten i 1973 har prisen est ut fra 10 priser til 28, og alle skjønner at det byr på store utfordringer når så mange prisvinnere skal æres. Det er derfor lett å ha forståelse for at NRK og Spellemannprisen følte det ble vanskelig å opprettholde det gamle konseptet med utdeling av alle priser med kunstneriske innslag mellom prisoverrekkelsene. Men det rettferdiggjør på ingen måte årets modell der flertallet av kategoriene blir kraftig devaluert og der de nominerte med en simpel sms får beskjed om å lytte på radio samme dag. Der de kan få vite hvem av de andre nominerte som faktisk er blitt invitert til studio for å motta pris.

Tynn argumentasjon

Jeg har registrert at Spellemannprisens pressetalsmann Simen Idsøe Eidsvåg og NRKs prosjektleder Stian Malme begge har forsvart nyordningen med at den kan bidra til at «hver enkelt artist får mer eksponering enn de ville fått under en ordinær utdeling», ved at mange priser spres utover i diverse programflater.

Tja, si det. Akkurat det med eksponering er vel egentlig helt opp til NRK. Med alle radiokanaler og podder som tilleggsprodukt ville det jo ikke vært så vanskelig å gi alle kategoriene en del oppmerksomhet i forkant og vinnerne kanskje litt ekstra oppmerksomhet i bakkant. Det er bare å spre dem ut i passende programflater. Og det kunne man jo få til like enkelt om man faktisk invitere alle med på festen. 

I festtaler heter det gjerne at alle de nominerte er vinnere. Bare så synd at det dessverre ikke gjelder for Spellemannprisen. 

Er det bedre å stå ute i kulda og få mye oppmerksomhet, eller ville du foretrekke å være inne i varmen et sted? Spellemannprisen mener åpenbart det første.

Av LEIF GJERSTAD

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *