(intervju opprinnelig publisert 1991)
Oslo: Så er Ulf Lundell på’n igjen. Med utflytende pupiller som svømte rundt i Sargasso-havet og hender som fortvilet klamret seg til drammeglasset som om det var en livbøye, etterlot han ingen tvil da han kom til Oslo i går. Avholdsmannen Lundell sliter, Kong Alkohol har igjen kommet på besøk til den svenske artisten.
– Jeg har ingen lyst å snakke med journalister nå. I hvert fall ikke mannlige. Menn er så kjedelige. Kvinner har i hvert fall meninger om livet. Å, som jeg ønsker at min kvinne var her i Oslo nå! Jeg tror jeg må ringe henne, sier Lundell mens han pirker i kjøttbitene og svelger ned en liten bit med to reale slurker brennevin. Lundell er for tida på turné, og nok en gang har det vært en turné som har vekslet mellom kunstneriske triumfer og skandaler.
Suksess og skandale
På sitt beste er han fremdeles uovertruffen som konsertartist her i Skandinavia, men svenskene har denne sommer også fått oppleve den «andre» Lundell. Artisten som på scenen har glemt tekstene, hvis han da i det hele tatt har kommet seg på scenen…
– Det spiller da ingen rolle om en konsert eller to blir avlyst. Det er en opplevelse det også, å være vitne til at en artist ikke dukker opp når han skal. Da får de noe å snakke om i flere dager og avisene noe ekstra å skrive om, ler Lundell så høyt at restaurantgjestene ved de andre bordene nysgjerrig ser mot vårt bord og følger hans tapre forsøk på å holde seg oppreist i sofaen.
– Hva publikum får oppleve i morgen kveld? Kaos! Nei, hva vil du jeg skal si. Noen av våre konserter er salig gode, mens andre er rene katastrofen. Jeg har ingen programerklæring å komme med. Jeg har ingenting å melde i det hele tatt, sier den 41-årige artisten uinteressert uten dermed å være direkte uvennlig.
Verdiene som ikke holdt?
Det er vondt å se en artist som Ulf Lundell i slik (alkohol)oppløst tilstand, og det står i skarp kontrast med mine siste møter med ham. Da var han aktuell med plata «Utanför murarna» og boka «En varg söker sin flock», og i begge forteller han åpenhjertig om sitt nye liv som avholdsmann og sammen med sin unge kone på en gård i Österlen i Skåne.
Her, langt unna Stockholm og byens larmende liv og mange kroer, hadde han funnet ro og ny innsikt i livet. Men nå har Lundells andre ekteskap havarert og han har igjen søkt tilbake til Stockholm og et mer kaotisk og hektisk liv. Et forsøk på å pense inn på dette er imidlertid helt dødfødt.
– For to år siden hevdet du at det er av avgjørende betydning for en alkoholiker å finne noe annet å fylle livet sitt med. Lykkes han ikke med dette, er det bare et tidsspørsmål før han igjen søker til alkoholen for å gi livet innhold. Holdt ikke de nye verdiene som du fant som fundament for å gi livet et nytt innhold?
– Mitt forhold til Fredrica, Stockholm, religion og alkohol er totalt uinteressant. Jeg er totalt uinteressant, og det vi gjør er bare rock’n’roll. Dessuten diskuterer jeg ikke dette med deg eller noen annen. Min kvinne er den eneste som kan forstå meg, og hun er den eneste jeg ønsker å snakke med, snøvler Lundell, mannen som Sverige har lært å elske å hate.
Hyllet for sin musikk og sine bøker, men hatet for sin uvilje til å marsjere i takt med Medel-Svensson.
Uinteressert
– Jeg vet ikke noe om livet. Jeg har levd altfor lenge til det. Jo eldre man blir, jo dummere blir man. Det er det eneste sikre jeg kan si om livet, forsetter Lundell som neste måned er aktuell med en ny plateboks.
Med «Livslinjen» som sannsynlig tittel, består den av fem CDer (åtte LPer) og et omlag 60 sider tykt hefte med bilder og tekster. Mange av låtene er gamle og kjære kjenninger, men Lundell har likevel åpnet døra for 25 ikke tidligere utgitte låter?
– Det jeg aller helst vil gjøre med hele boksen er å kaste den i Oslofjorden. Høyt og langt, fastslår han fortsatt like uinteressert i alt annet enn glasset som hele tida står foran ham og som mekanisk styres mot munnen. Likevel modererer han etterpå uttalelsen sin littegrann når jeg spør hvorfor han da i det hele tatt gir den ut?
– Fordi jeg egentlig er veldig glad for de nye låtene som kommer ut. 2-3 av dem syns jeg er virkelig gode, og en del andre har jeg ventet lenge på å få ut. Men hvem trenger vel alle de gamle? Jeg har mer lyst å gjøre en ny plate, og i februar reiser jeg til Frankrike for å spille den inn. Men først skal jeg skrive en ny bok, om Stockholm, sier Lundell og erklærer intervjuet for over.
– Jeg orker ikke mer nå. Legg ned pennen så går vi ut en tur på by’n i stedet. Det er da mye mer moro enn å sitte her å snakke om meg. Okey?
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB august 1991)