Som soloartist etablerte Tove Bøygard seg for få år siden med albumene «Blåe drag» og «Jord». Nå bekrefter hun sin posisjon som en av våre fremste singer/songwriters med det nye albumet «Eld».
Bøygard omtaler selv «Eld» som en konseptplate nært beslektet med de to foregående. Både musikalsk og tematisk kan det være naturlig å trekke slike linjer, men også i en større sammenheng framstår de som et eget kapitel i 54-åringens etterhvert lange karriere. En karriere som skjøt fart med duoen Bøygard på 00-tallet og som også ga søstrene Anita og Tove en Spellemann-nominasjon for sitt tredje og meget solide album «Blågras på Skrindo» i 2013.
Fra duo til solo
Etter det har det vært taust fra søstrene Bøygard, mens Tove har gått fra klarhet til klarhet som soloartist. Med en musikalsk plattform som bygger på et klart slektskap med Bøygard-duoen, men som samtidig framstår som en videreutvikling med utvidet palett – og vel også større bitt.
Det som gjør Tove Bøygard til en så spennende artist er at hun innenfor sine «jordnære» rammer country, folk og rock spiller på et stort register på «Eld», der tekstene (på hallingmål) veksler mellom dirrende utadvendt harme og lavmælte personlige tilståelser. Fra et oppgjør med norsk flyktningpolitikk, likegyldighet og selvgodhet i låter som «Skuld», «Likesæla» og «Arman i kors» til nakne refleksjoner rundt angst, uro og kjærlighet i sanger som «Skuggji», «Eld» og «Hellu».
Ulike temaer som turneres med ulik temperatur, men som Bøygård med sin sterke lyriske åre klarer å knytte sammen til en enhet som hele veien ånder glød og engasjement. Samtidig som hennes like varierte som fengende melodier sørger for å holde interessen oppe. Enten hun inviterer oss opp til det norske jordsmonnet hjemme på gården Skrindo i Ål i Hallingdal, til den slentrende bluegrassfeelen i «Songlaus» eller smelter reggae og folk mykt sammen i spretne «Slekters gang».
Kollektivt uttrykk
Selv om «Eld» er soloartisten Tove Bøygards (fjerde) album, bærer det også preg av det samspilte kollektivet hennes band utgjør. Plata er innspilt i løpet av fire dager i Halden, med produsent og multiinstrumentalist Freddy Holm som fremste våpendrager og med ytterligere støtte fra Jørun Bøgeberg (bass) og Eivind Kløverud (trommer).
Det er blitt en tett og fin liten kombo som med organisk teft omslutter Bøygards stemme og melodier, men også med luft og åpenhet til å søke utover. Enten det handler om produsent Holms soloutflykter, et Twin Peaks-aktig intro, klangrike mellompartier eller tittelkuttets stammehyl som flammer opp i sin hyllest til den store kjærligheten.
«Aldri aldri aldri – skal kaldt vann slukke denne» synger Tove Bøygard (men på halling) takknemlig i tittelkuttet. Vi gleder oss over hennes optimisme – og for den gløden og det engasjementet som slik kommer til syne på «Eld».
Av Leif Gjerstad
(«Eld» ble sluppet som LP og CD nylig og blir tilgjengelig også digitalt 12. februar)
Les også: – Det går en rød tråd gjennom «Blåe drag» (intervju fra 2017)
Les også: Stikker fingeren i jorda (intervju fra 2019)
