Torsdag 6. april gikk David Peel ut av tiden. I gravølet hans vil ganske sikkert jointene dominere og sendes rundt og røykes.
Bedre enn kanskje noen andre symboliserte gatemusikeren David Peel den mest flippete og dopromantiske delen av 1960-tallets motkulturelle bevegelse. Definitivt ikke den mest raffinerte eller teknisk gode musikeren vi har støtt på, men like klart med en sjelden evne til å skrive melodiøse sanger med et klart budskap, presist formulert gjennom tittelen på hans debut-LP: «Have a Marijuana».
Karrieren hans startet som gatemusiker i Greenwich Village, der han i siste halvdel av 1960-tallet hadde fast plass i Washington Square Park. Og hvor han med sin kassegitar, tre klassiske grep og backingbandet Lower East Side som våpen evangeliserte for pot og raste mot alt som kunne lukte av The establishment. Aller helst i allsangvennlig form og en stor dose humor.
Det var også der han ble oppdaget av Danny Fields og tilbudt kontrakt på Elektra Records (Fields er mannen som litt seinere signerte både Stooges og Ramones), og ikke lenger etter ble «Have a Marijuana»-LPen med Peel og hans band Lower East Side innspilt live samme sted.
Provoserende budskap
Da den kom ut i 1968 provoserte den mange og gledet andre. Tittelen, platecoveret (med et svært marihuanablad) og låttitler som «I Like Marijuana», «Here Comes A Cop», «Up Against The Wall» og «Show Me the Way to Get Stoned» levnet jo ikke akkurat noe til fantasien. Men for de som digget budskapet var det neppe nødvendig, Peels mange punchlines i sine tekster var jo både fantasifulle og overraskende i all sin provokative absurditet.
At plata kom på Elektra var i seg selv et kvalitetstegn, og da den i tillegg hadde budskapet den hadde, var det opplagt at jeg selv måtte kjøpe den. Og jeg ble sjarmert i senk av den påståelige gatesangeren som med småhes stemme ropte ut «Hey, Ive got some grass» og fikk med seg både band og tilhørere til å messe «Smoke pot, smoke pot, everybody smoke pot» – og selvsagt, «I like marijuana, you like marijuana, we like marijuana too».
Musikken var i tillegg så akustisk, enkel og allsangvennlig at den egnet seg utmerket på fester (i hvert fall i visse kretser…), selv om coveret kunne by på visse problemer. Det var jo ikke bare å vandre rundt og inn i stuene til folk med forkynnelsen «Have a Marijuana» i LP-format under armen. Det var ikke alle foreldre som så like blidt på slikt, og det var heller ikke alle venner som syntes det var særlig kult eller lurt å flashe slike budskap opp i trynet på opphavet. Løsningen ble selvsagt å ta med flere LPer, og plassere Peel innimellom de andre. Usynlig, men så absolutt til stede.
Venn med Lennon
Det ble faktisk så pass oppmerksomhet rundt David Peel & The Lower East Side at «Have a Marijuana» krabbet seg inn i kjelleretasjen på Billboards Hot 200-liste. Men det ble med den ene listeplasseringen, for selv om oppfølgeren «The American Revolution» ikke gjorde skam på Peel og hans Lower East Side, klarte den ikke å skape den samme oppmerksomheten som ble debutplata til del.
En som likevel oppdaget David Peel på denne tida, var John Lennon. De ble så pass gode omgangsvenner at Lennon, sammen med Yoko Ono, en dag klatret ut av limoen ved Washington Square Park og blandet seg med publikum og ble med i allsangen Peel inviterte til. Det endte med at Lennon produserte albumet «The Pope Smokes Dope», innspilt og utgitt våren 1972 på Apple Records. Men den store kommersielle suksessen uteble, noe som kanskje ikke er så rart at plata ble sensurert og nektet utgitt i en rekke land, og i de landene den var tillatt sa mange platebutikker nei til å føre plata.
Mer enn bare dopromantiker
For de som ikke kjenner David Peel (og det mistenker jeg er mange) kan det være enkelt å avskrive ham som bare en flippete dopromantisk hippie. Og joda, visst var han det, men han var faktisk også noe mer. Jeg har sett ham bli omtalt som en slags krysning av Country Joe & The Fish og The Fugs, og både musikalsk og ideologisk kan faktisk den beskrivelsen passe litt.
David Peel het egentlig David Michael Rosario og hadde foreldre fra Puerto Rico, men var selv født i New York og vokste opp i Brooklyn. Årene i rampelyset ble ikke så altfor mange, men Peel ble både New York og virket som hippiepolitisk gatesanger tro resten av livet. Han ga ut en rekke album og deltok også aktivt i Occupy Wall Street-bevegelsen.
Litt symptomatisk for hans karriere og liv er det vel også at hans to siste album fikk de megetsigende titlene «Up Against The Wall Street» (2013) og «Give Hemp a Chance» (2015).
David Peel døde av hjertesvikt i New York, 74 år gammel.
Av Leif Gjerstad
Se New York Times-video: David Peel, fra Occupy Wall Street-kampanjen
Hør også:
spotify:album:4pbsGvDH50skzlb71agL8o
