Ved siden av The Clash var The Jam i noen år det ledende bandet i britisk pønk/nyveiv. I mars 1980 fikk de sin aller første listetopper med «Going Underground».
The Jam var aldri pønk, men deres erkebritiske stil og image som unge sinna menn med masse energi gjorde dem til nære slektninger. Men musikalsk og kulturelt lå Paul Weller & Co næmere den gamle modbølgen, med The Who og framfor alt The Kinks som naturlige referanser. Kanskje ikke så altfor merkelig, med tanke på at Weller faktisk stablet den første utgaven av The Jam på beina allerede i 1972.
I løpet av de fem årene trioen eksisterte som plateband (1977-1982) hadde The Jam uansett en enorm suksess i hjemlandet. De hadde kred og Weller ble et forbilde og en slags talsmann for mange unge briter, samtidig som de hadde større kommersiell suksess enn de aller fleste bare kan drømme om.
18 Top 40-hits
De fikk sin første lille hit allerede med debutsingelen «In the City» våren 1977, fire år etter at Paul Weller stablet den første utgaven av The Jam på beina.mens de året etter både fikk singler og album på Top20. Det virkelig store gjennombruddet kom nok likevel med singelen «The Eton Rifles» og albumet «Setting Sons» (som «The Eton Rifles» er hentet fra) høsten 1979.
Det etablerte bandet på et nytt nivå, og da de bare få måneder etter fulgte opp med singelen «Going Underground» gikk den rett inn på de britiske hitlistenes førsteplass. Det litt artige er at den egentlig var ment som b-side til deres nye singel «Dreams of Children», men en liten tabbe på platepresseriet sørget for at begge låtene på singelen ble merket som a-side. Og da radiostasjoner og DJer fikk singelen i hånd, ble det raskt klart at «Going Underground» var låten som gjaldt.
Paul Weller fortsatt på hugget
Etter «Going Underground» fikk The Jam ytterligere tre listetoppere før de ga seg i 1982. Siden har bandet (som så mange andre) hatt noen gjenforeninger, men uten Paul Weller blir jo det egentlig bare tull. Til gjengjeld har Paul Weller markert seg sterkt først som leder av The Style Council (1983-1989) og deretter som soloartist.
Og i dag framstår Weller fortsatt som en av de fremste eksponentene for britisk rock, med sin evne til å forvalte tradisjoner og sitt åpne og lekne blikk for andre inspirasjonskilder.
Men i dag er det altså «Going Underground» som gjelder, på dagen (16. mars) 40 år etter at den gikk rett inn på den britiske singellistas førsteplass.
Av Leif Gjerstad
Les også: The Jam – 40 år i byen
Se video:
