Gilbert & George har uttalt at de ønsker å få fram «det trangsynte i den liberale og det liberale i den trangsynte». Men utover det holder det engelske kunstnerparet seg langt unna tolkninger av sin retrospektive utstilling «The Great Exibition» som åpner på Astrup Fearnley-museet i Oslo denne helgen.
I mer enn 50 år har Gilbert Prousch (f. 1943) og George Passmore (f. 1942) holdt sammen, både privat og som kunstnerpar. Deres fargerike rett-på-kunst tar ofte utgangspunkt i kropp og religion, supplert med provokative «fuck»-utsagn og humoristiske sammenstillinger. Det har gitt dem en sterk posisjon og et stort publikum, men også beskyldninger om å være markedsorienterte kunstnere som helst beveger seg på den klisjéfylte overflaten.
Retrospektiv
På Astrup Fearnley-museet henger for tiden en stor retrospektiv utstilling med noen av deres fargerike verk. Over store ruteinndelte flater i pleksiglass lar «The Great Exibition» kunstnerparet reflektere den verden de ser i gatene i London, uten å moralisere over det som kommer til syne. I hvert fall er det helst slik de ønsker å framstå, som rene observatører. Alle fortolkninger får stå for betrakterens regning, og kan ikke knyttes til Gilbert & George.
Men kanskje er det bare en fiks måte å markedsføre seg selv på og sørge for alltid å ha ryggen fri, å slippe å stå til ansvar for egne handlinger? For selv om Gilbert & George påstår at det ikke ligger mer i kunsten enn det du ser, så er jo «det du ser» avhengig av hvilken del av virkeligheten som vises fram.
Humoristiske provokasjoner
Utsnittet vi kan betrakte kretser mye rundt like humoristiske som provokative utsagn og observasjoner knyttet til religion, sex og politikk. Gjerne supplert med slagord hentet fra London-vegger som setter søkelys både på individenes drømmer og frykt i det moderne samfunn. Et samfunn som (ifølge Gilbert & George) ikke bare preges av «Fucking for nothing», men hvor i tillegg «The winner fucks all».
Humoren står sentralt i deres kunst og gir den noe befriende uhøytidelig over seg, samtidig som den står i spennende kontrast til deres bruk av kulturelle og seksuelle tabuer. Sammensetningen av elementene kan innimellom virke forvirrende, men de stramme rammene de bygger rundt sine kunstverk holder bitene på plass og skaper nødvendig orden i kaoset.
Observasjoner eller statements?
Og uansett hva Gilbert & George måtte si, innenfor disse rammene innbyr observasjonene deres av omgivelsene til tolkinger. Slik som den kontroversielle serien «Sonofagod Pictures» i 2005, der de antydet at Jesus kanskje var homoseksuell og på et kirke-inspirert glassmaleri forkynte «Jesus Says Forgive Yourself» med underteksten «God loves fucking. Enjoy!».
Det er også vanskelig å ikke se et politisk statement i verket «They shot them». Der setter kunstnerne fokus på fascismens truende renessanse og storsamfunnets famling etter mottiltak. Hvordan håndterte generasjonene før oss problemet med fascistene spør kunstnerne, og antyder svaret i verkets tittel. Men gir det også uttrykk for deres mening, eller står det kun som en nøytral observasjon?
Et litt interessant poeng her kan være at ifølge Moderna Museet-ansatte er «They Shot Them» det bildet flest besøkere lar seg avbilde foran, siden de aller fleste støtter opp om kamp-mot-fascisme-budskapet. Så får man heller diskutere metodene.
Kontroversielle burkakvinner
Mer kontroversielt framstår deres nokså ferske verk «Astro Star» fra 2013. Der har de to kunstnerne forlatt sitt hjem i Spitalfields i øst-London og gått ut i gatene. På bildet spaserer to burkakledde nedover gata, mens en krittavle utenfor den lokale restauranten forkynner at dagens meny inneholder «Roast Pork». Men løfter man blikket mot bildets utkant ser man at det er rammet inn av bombeliknende gjenstander. Knytter Gilbert & George dagens meny og de burkakledde kvinnene opp mot terrorisme? Eller ligger deres svar i at «bombene» egentlig bare er lystgasspatroner med en helt annen funksjon?
Det blir opp til den enkelte besøker å prøve å finne svar og velge en tolkning som passer, og deri ligger også en av årsakene til at «The Great Exhibition» både er morsom og spennende å betrakte. Bak Gilbert & Georges så tilsynelatende enkle og symmetriske overflate, skjuler det seg en kaotisk verden med komplekse problemstillinger.
Av Leif Gjerstad
«The Great Exhibition» er kurert av Moderna Museets tidligere sjef Daniel Birnbaum og Hans Ulrich Obrist.
