Hva har Madonna, Heart, Sinead O’Connor, Wilson Phillips og Janet Jackson felles?
Jo, de skrev musikkhistorie i dag for 25 år siden. For 26. mai 1990 lå de fem på de fem øverste plassene på Billboards US Top 100 singelliste. Med Madonna (Vogue) på første, Heart (All I Wanna Do Is Make Love To You) på andre og Sinead O’Connor (Nothing Compares To U), Wilson Phillips (Hold On) og Janet Jackson (Alright) på de tre neste.
Det var første (muligens også eneste? har ikke sjekket!) gang fem kvinnelige artister la beslag på de fem øverste plassene på den amerikanske hitlista. Så her snakker vi «girl power», noen år før Spice Girls gjorde slagordet til sitt eget.
I dag er det vel bare Madonna og Janet Jackson som kan håpe på å nå Top 5 med en ny singel, skjønt det vel nesten begynner å brenne et blått lys for Madonna også, i disse dager.
Les også: Nærkontakt med Madonna (arkivintervju fra 1992)
Aktive, men…
Når det gjelder de andre tre er Sinead O’Connor i høyeste grad aktiv, og kommer til og med til Olavfestdagene i Trondheim seinere i sommer. På programmet står imidlertid ikke «Nothing Compares To U», fordi hun etter sigende er gått lei og ikke kan relatere til den lenger.
I likhet med Sinead O’Connor gir også Heart, med søstrene Ann og Nancy Wilson i spissen, fortsatt ut plater. I hvert fall gjorde de det så pass seint som 2012, da deres foreløpig siste album «Fanatic» kom. Men selv om de fortsatt har mange fans som kommer for å se dem når de turnerer, er det ikke tilstrekkelig mange Heart-fanatikere for at de skal ha et realistisk håp om topplassering straks de slipper noe nytt.
Les også: Sinead – jenta vår? (arkivintervju fra 1992)
Mistet glansen
Wilson Phillips er nok de som har klart seg dårligst i de 25 årene som har gått siden den historiske datoen. De gikk hver til sitt for å satse solo bare et par år seinere, uten noen større suksess. Derfor kom de sammen igjen i 2004 og ga ut et album med coverlåter, før de igjen gikk hver til sitt. Siden har de sporadisk kommet sammen for en juleplate og noen konserter i ny og ne, med albumet «Dedicated» i 2012 som siste livstegn.
Jeg har ikke hørt den, så skal være forsiktig å si for mye om den. Men må innrømme at det lille jeg vet gir meg en litt uggen følelse. «Dedicated» er nemlig enda en coverplate, og de som er blitt covret denne gangen er henholdsvis Brian Wilson og John Phillips. Altså fedrene deres. Og låtene vi får er da også gamle, gode og kjente hits med Beach Boys og The Mama’s & The Papa’s.
Kan selvsagt være at intensjonen med plata bare var å ære og vise opphavet respekt og kjærlighet, men det er fort gjort å mistenke dem for at motivet heller var et litt desperat forsøk på å bruke fedrenes navn til å sope inn litt raske gryn. Jeg frykter det siste. Men håper jeg tar feil.
Les også: Solskinnsjenter fra California (arkivintervju fra 1992)
Av Leif Gjerstad
