På Roskilde-festivalen tidligere i sommer var to av høydepunktene konsertene til The XX og Sigrid. Torsdag spiller begge på Øya.
Er man tilstrekkelig på konserter er det ikke rart at festivalprogrammet inneholder mye man har fått med seg før. Litt spesielt er det kanskje likevel at fire av de seks største navnene på en og samme dag alle er artister man har sett i løpet av få måneder. Og torsdag gjelder det The XX, Sigrid, Ryan Adams og John Olav Nilsen.
Ferskest i minne sitter The XX og Sigrid, som begge spilte på Roskilde-festivalen for en drøy måned siden. Og fordi jeg husker møtet med dem i Danmark som så oppløftende, står det et kryss ved dem også i mitt personlige Øya-program. Riktignok viser erfaringen at Roskilde-konsertene som regel topper de på Øya, men det blir sikkert (veldig?) bra uansett, samtidig som det alltid er greit med en slags bekreftelse av tidligere, store opplevelser.
Sigrid strålte
Det hører også med at jeg i Roskilde var mer spent på enn jeg hadde store forventninger til de to nevnte, slik at begge overrasket meg med sine svært så solide sett. Det blir sikker feil å sammenlikne de to, men aller mest imponert var jeg av Sigrid.
For mens The XX tross alt har vært internasjonale stjerner med masse liveerfaring i mange år, er situasjonen en helt annen for Sigrid. Hun er ung, og i store festivalsammenheng tilsvarende urutinert. Likevel utstrålte hun i Roskilde en sånn autoritet på scenen at det bare var å la seg imponere, og når hun i tillegg har låter og et musikalsk uttrykk som fascinerer og fenger er det bare å glede seg til gjensynet.
(Sigrid går på 15.55, mens The XX starter 21.30)
Les også: Sigrid-jubel på Roskilde
Hva nå Adams?
Gleder meg gjør jeg også til Ryan Adams, som jeg har sett nokså mange ganger fra første gangen Whiskeytown besøkte Norge i 199? til den akustiske showcasen han hadde på Crossroads i Oslo for noen måneder siden.
Alle gangene har vært langt fra like bra, det er liksom litt vanskelig å få helt tak på Adams og hva han egentlig vil. Vil han rocke eller vil han fordype seg i sår americana? Vil han sprudle entusiastisk eller framstå som litt uengasjert og sur? Uvissheten gjelder naturlig nok også kveldens Øya-konsert, men nettopp det gjør det også litt mer interessant å se ham «for n-te gang». Spesielt som man vet at han på sitt beste går utenpå de aller fleste av sine kolleger – og det er selvsagt en slik konsert vi håper på i kveld (18.50).
Les også: Whiskeytown: Edle dråper, bitter smak (arkivintervju fra 1998)
John Olav Nilsen tilbake
Foruten disse tre vil dagens løype også gå innom John Olav Nilsen & Nordsjøen, Feist og Mac DeMarco. Mest spent er jeg kanskje på Mac DeMarco (19.55), av den enkle grunn at jeg har vært litt likegyldig overfor kanadierens slackerpop. Behagelig laidback, men er det noe særlig mer? Det har jeg etterhvert skjønt at mange mener, og at de som mener det blir flere og flere. Så jeg stiller med åpent sinn og håp om å bli overbevist.
Fra Canada kommer også Feist, som har hatt en høy stjerne på indiehimmelen de siste årene. Men som kanskje ikke overbeviste helt med albumet «Pleasure» som kom tidligere i år. En plate som selvsagt er langt mindre pleasure-preget enn tittelen skulle tilsi, og som framstår som så pass strippet, skjør og nedpå at det nok ligger mer an til en intimkonsert enn folkefest når hun entrer scenen 16.45.
Kveldens siste stopp blir hos John Olav Nilsen og hans nye gjeng Nordsjøen kl. 21.50. Det kom litt overraskende da han oppløste sitt tidligere band Gjengen for snart fire år siden, men det er godt å ha ham tilbake med Nordsjøen (som består av to medlemmer fra Gjengen). Og siden han er både låtskriver og vokalist er heller ikke forskjellen på materialet med Gjengen og Nordsjøen større enn at det fortsatt er umiskjennelig John Olav Nilsen. Og det burde jo kunne borge for en flott seanse sånn på tampen av dagen.
Av Leif Gjerstad
Les flere saker fra Øyafestivalen
