(Intervju første gang publisert juli 1999)
Roskilde: Musikalsk er Gluecifer et tradisjonelt rock’n’roll-band, trygt forankret i klassisk rårock/pønk. Men torsdag brøt det norske bandet en av Roskildes viktigste tradisjoner, nemlig at et dansk band åpner ballet på hovedscenen. Den æren gikk i år til Gluecifer.
-Fett det, smiler Raldo Useless. – Forklaringen vi har fått er at de ønsker et band med litt trøkk og guts til å sparke i gang festivalen, men noe skikkelig godt dansk band av det slaget finnes ikke. Og når de ikke kunne ha noe dansk, ville de i hvert fall ha et skandinavisk – og valget falt på oss.
Gluecifer har holdt på i fem år og har tre album på nakken. I Norge har de hittil imidlertid vært nokså ukjente, noe bandet ikke bryr seg særlig om.
– Det begynner å skje ting nå, og selvfølgelig er det morsomt å få anerkjennelse også hjemme. Men vi har hele tiden konsentrert oss mest om utlandet, så at vi er blitt «glemt» i Norge er vel litt vår feil også. Dessuten spiller vi sånn musikk som vi syns er kul, og det er ikke nødvendigvis sånn musikk som folk flest syns er kul. For å fungere som band må vi gjøre det vi føler for, selv om også vi selvsagt syns det er gøy med oppmerksomhet og at fler vet om oss.
Se til Skandinavia!
Den spanske avisen El Pais hadde nylig en lengre artikkel om europeisk rock, hvor konklusjonen var at det er i Skandinavia det skjer. Det er der rockens framtid ligger, i hvert fall hvis man er interessert i den rølpete og usminkede rocken. Og som eksempel på «rockens framtid» ble nettopp Gluecifer trukket fram.
– Det har vel noe med vår historie å gjøre, mener bandet.
– Da vi startet for fem år siden var denne type rock helt ute, men nå har den fått vind i seilene igjen, med tusenvis av band som spiller klassisk rock’n’roll. Og da er det ikke så merkelig at et band som oss, som faktisk har kusket rundt i Europa i flere år, trekkes fram som en av forgrunnsfigurene.
Størst ute
Gluecifers siste album, «Soaring With Eagles In The Night To Rise With The Pigs In The Morning» har totalt solgt i underkant av 30.000, hvorav kun ti prosent av dette er i Norge. Det største markedet har Gluecifer i Tyskland, Spania og Italia, men også andre steder merker de fem osloguttene større interesse. Blant annet i USA, hvor både det klassiske grønsjselskapet SubPop og et par mindre undergrunnsselskaper har meldt sin interesse for bandet.
– Vi ligger i forhandlinger nå, men noen ny turné der blir det ikke før over nyttår. Nå skal vi først gjøre diverse festivaler i Europa, før vi til høsten går inn i studio for å spille inn et nytt album, sier bandet til NTB Pluss like før de skal entre Roskilde-scenen.
– Og etterpå?
– Skal vi se på Monster Magnet og Metallica. Vi må jo nesten det, siden begge bandene har mast sånn om at vi må henge sammen i kveld, fleiper Gluecifer til avskjed.
Av Leif Gjerstad
(intervju første gang publisert i NTB 1. juli 1999)
Les også: Gluecifer – tett som lim
Foruten den kjappe praten med Gluecifer før Roskilde-konserten, skrev jeg også noen linjer om selve konserten. Her er anmeldelsen fra den gang.:
Gluecifer – tett som lim
De er tette så det holder, og de har et djevelsk trøkk. Og ikke minst: Gluecifer er et spark i baken til alle de som tror at klassisk gitarorientert rock’n’roll er død.
Å åpne Roskilde-festivalen er ikke en udelt takknemlig affære, med folk som fortsatt er på vei inn og fortsatt ikke har fått festivalånden over seg. Men Oslo-bandet Gluecifer klarte oppgaven over all forventning, da de nøyaktig klokken 18 torsdag åpnet årets Roskilde-festival på den store, oransje scenen.
Med dødsforakt i blikket og høyt turbotall i blodet gjøv de løs på sin tradisjonsbundne rock’n’roll med en intensitet og samspilthet som straks vant de omlag 20.000 tilskuerne over på deres side. Bandet spiller i ordets beste forstand klassisk rock’n’roll, med pønk, Iggy Pop og MC5 som naturlige referanser. Ikke altfor originalt, men med et driv og entusiasme som gjør slike innvendinger mindre relevante. Gi Gluecifer limpinnen, og du slipper ikke løs!
Av Leif Gjerstad
