Mens Black Lives Matter setter fokus på rasisme i dagens samfunn, skildrer «Blikket var vendt mot Gud» de svartes kår og frihetslengsel i de amerikanske sørstatene for hundre år siden.
Zora Neale Hurston «Blikket var vendt mot Gud» (Cappelen Damm)
Zora Neale Hurstons fargerike roman fra 1937 inngår i den nye Cappelen Damm-serien, der de har hentet fram og oversatt «glemte klassikere» som tidligere ikke har vært tilgjengelig på norsk. Og da kan «Blikket var vendt mot Gud» være et utmerket startpunkt.
Dels på grunn av den fornyede interessen rundt Zora Neale Hurston 60 år etter hennes død. Dels fordi mange av problemstillingene knyttet til de svartes liv på landsbygdens Florida er sørgelig aktuelle også i dag. Men framfor alt fordi det er en engasjerende fortelling med fargerike personligheter som omhandler både rase, frihetslengsel, kjønnskamp og ikke minst den store kjærligheten.
Forfatter og antropolog
For den som ikke kjenner Zora Neale Hurston, og det gjelder nok de fleste av oss, kan det kort sies at hun var en amerikansk forfatter og antropolog født i Alabama i 1891 og oppvokst i Florida. «Blikket var vendt mot Gud» (originaltittel «Their Eyes Were Watching God») var hennes andre roman, men vakte ingen større oppsikt da den ble utgitt i 1937. Og da Neale Hurston døde i 1960 var hun så pass glemt at hun ble stedt til hvile i en anonym grav.
Men ettertiden har sett på Neale Hurstons med helt andre øyne. Alice Walker lette seg fram til graven og sørget for at den i 1973 fikk Hurstons navn inskribert, og da «Their Eyes Were Watching God» for noen år siden ble nyutgitt var den utstyrt med et euforisk forord av Zadie Smith. I dag nevnes Neale Hurston gjerne som en av den svarte litteraturens store 1900-talls forfattere, ofte nevnt i samme åndedrag som Ralph Ellison og Richard Wright. Akkurat det litt ironisk kanskje, med tanke på at både Ellison og Wright i sin tid uttalte seg kritisk om «Their Eyes Were Watching God».
Drømmer – og virkelighet
Nå foreligger altså romanen endelig på norsk, og i den grad jeg må velge side – Walker/Smith eller Ellison/Wright – faller jeg trygt ned i førstnevntes positive fold.
I «Blikket var vendt mot Gud» får vi følge den svarte kvinnen Janies vandring gjennom livet. Som ungjente i bokas første kapitler, drømmer hun fortsatt om personlig frihet og den store kjærligheten. Men hennes bestemor, som er etterkommer av slaver og tjenestegjør på en hvit mansion, skyter ned Janies vakre drømmer. Livets erfaringer har lært henne at det beste en ung, svart kvinne kan håpe på er å bli «godt gift» – og bestemoren sørger derfor for at hennes barnebarn som tenåring blir giftet bort til en tilsynelatende solid, men traust mann rundt de 40.
Litt motstrebende prøver Janie å tilpasse seg sin skjebne og nye rolle, men uten større hell. Hun vil mer med livet enn å støve bort på en bortgjemt gård utenom allfarvei og bryter villig opp da en sjarmerende og velkledd man dukker opp på den støvete landeveien.
Driftige og ambisiøse Joe Starks blir hennes andre ektemann, men selv om han kan tilby Janie både status og materiell trygghet, mangler det viktigste. Enten han bare ønsker å beskytte henne eller ikke klarer å se Janies evner og egenskaper, blir resultatet uansett at han passiviserer Janie og gir henne rollen som underdanig kone som kan blende omgivelsene med sin skjønnhet.
Det er noe helt annet enn Janie ønsker, og den store taperen i denne konflikten eller misforståelsen blir kjærligheten. Ekteskapet framstår snart mest som et likegyldighetens pliktløp for dem begge.
Treffer rett tredje gang
Omsvinget for Janie kommer da hun treffer sin tredje mann, Tea Cake. I motsetning til hennes to tidligere ektemenn er han ikke så preget av «alvor og ansvar» som leveregel. Han er en hardtarbeidende sesongarbeider med sans for terninger, spill, dans og musikk. Han kan tjene penger og han kan bruke dem, begge deler med et smil rundt munnen. Men om han ikke kan gi Janie den samme tryggheten som hennes tidligere ektemenn, viser Tea Cake til gjengjeld henne stor respekt og ikke minst ekte kjærlighet.
På mange måter er det her romanen for alvor skyter fart. Mens oppveksten og de to innledende ekteskapene beskriver kvinnens plass i et rasesegregert og patriarkalsk samfunn på en begrensende måte, får det en annen dimensjon når vi blir med Tea Cake og Janie til det begivenhetsrike livet på Floridas sukkerrørsplantasjer.
Drama i Florida
Og skulle den fargerike skildringen av de omstreifende sesongarbeidernes liv i og utenfor de fattigslige hyttene få oss til å glemme samfunnets strukturelle rasisme, blir vi kraftig påmint om den da en voldsom orkan treffer Everglades. En hendelse som under stor dramatikk både raserer lokalsamfunnet og Janies egen tilværelse.
Språket i boka er utpreget muntlig, med dialoger som skal gjenskape den afroamerikanske talen, slik den framsto på den fattige landsbygda for hundre år siden. I startfasen skaper dette en liten barriere, som en erkjennelse av den store sosiokulturelle avstanden det tross alt er mellom denne leseren og Hurstons romanfigurer. Men mostanden brytes gradvis ned og fordufter etterhvert helt, noe som både Hurstons narrative driv og Aase Gjerdrums lydhøre oversettelse skal ha æren for.
Historien om livet til det fattige mennesket på den amerikanske landsbygda kjenner vi godt fra mange bøker. Men uten å svikte denne fortellingen om rase og klasse, innlemmer Zora Neale Hurstons så mye mer i «Blikket var vendt mot Gud».
For samtidig som dette er historien om menneskets kamp for frihet og individets utvikling av selvbevissthet, er det en varm kjærlighetshistorie der følelser trumfer penger og status.
Av Leif Gjerstad
(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert fredag 15. april. Du kan se anmeldelsen i BOK365 her)
