(intervju opprinnelig publisert i 2005)
Oslo: Om drøye to uker kan nordmenn endelig oppleve supergruppa Crosby, Stills & Nash live. Allerede nå kan de se Graham Nash-bilder på Stensersen-museet. Men selv vil han først snakke om a-ha.
– Da jeg kom fra Hawaii til Oslo onsdag, ringte Morten Harket meg. Han lurte på om jeg var helt døgnvill, eller om jeg hadde krefter til å møte ham. Det hadde jeg, så vi gikk i studio hvor jeg sang på en ny låt med a-ha, forteller Graham Nash mens vi vandrer rundt i Stenersen-museet. Der åpner fotoutstillingen ”Eye To Eye” i dag, med bilder tatt av Graham Nash.
Men først tilbake til a-ha. Legenden fra 60-tallsheltene The Hollies og Crosby, Stills & Nash har kjent a-ha noen måneder, og de har truffet hverandre noen få ganger. 2. juli skal begge bandene dessuten spille på Live 8 i Berlin.
– Jeg traff a-ha første gang på Barbados, og fikk et veldig positivt inntrykk av dem. Ulike personligheter som brynes og sammen skaper noe kreativt. Det står respekt av det de gjør, og vi fikk god kontakt. Da jeg og David Crosby spilte i Oslo tidligere i vinter, dukket derfor Morten opp backstage etter konserten. Der begynte vi å snakke om muligheten til å bidra med litt vokal, og nå er det altså gjort, forklarer Graham Nash og tilføyer:
– a-ha er et bra band, og låten jeg koret på er veldig god. Ellers hadde jeg ikke sunget, for dette er jo ikke noe jeg trenger å gjøre. Det er lysten som avgjør. Så pass privilegert er jeg.
Morsommere i dag
David Crosby, Stephen Stills og Graham Nash trenger heller ikke å turnere. Men 36 år etter at de erobret rockverden med det legendariske debutalbumet ”Crosby, Stills & Nash”, hevder Nash at det er enda morsommere enn noensinne.
– Vi har hatt det utrolig gøy sammen, men de som kjenner vår fortid vet også at bandet til tider har seilt i svært turbulent farvann, med både konflikter og personlige problemer å stri med underveis. Kanskje er det alderen, men nå opplever jeg at vi er mye rausere overfor hverandre enn før. Vi har større evne til å forstå og tilgi hverandre, og det skaper en mer avslappet og positiv stemning i bandet, sier Graham Nash. Som lover at gamle fans skal få høre mange gamle favoritter, når de spiller i Norge.
– Dersom vi tar med Hollies, Byrds og Buffalo Springfield, har vi mer enn 40 års musikk å øse av. Vi plukker litt fra hele perioden, men vi skjønner jo at de fleste vil høre gamle Crosby, Stills & Nash-godbiter. Og det skal de få, men i litt omarrangerte versjoner som gjør dem spennende også for oss, sier Graham Nash og røper at CSN-turneen egentlig er et resultat av vinterens Europa-turné for Crosby & Nash.
– Vi ble overveldet av den responsen vi fikk fra publikum rundt om i Europa. De møtte oss med en slik varme at vi fikk lyst til å vende tilbake sammen med Stephen.
Kamera før gitar
Det er faktisk aller første gang Crosby, Stills & Nash spiller i Norge, og i Europa har de ikke turnert siden 1974.
– Er det noe jeg angrer på med CSN, så er det at vi neglisjerte Europa i altfor stor grad. Vi var så store i USA og pengene som fulgte med så store at vi stort sett holdt oss der. Det virket enklest. I dag innser jeg at det var en stor feil, innrømmer Graham Nash som for tida også jobber med en ny Crosby, Stills & Nash-boks.
– Det blir mye snadder fra et helt liv med musikk, lover veteranen. Som likevel har levd lenger med kamera enn gitar.
– Mitt første kamera fikk jeg da jeg var 13 år, og først året etter begynte jeg å spille gitar. Siden har begge deler vært svært viktig i mitt liv. Hvis mulig går jeg aldri noen steder uten kamera, jeg tør ikke å risikere å miste et bilde, sier Graham og lar blikket sveipe over de 48 fotografiene som en drøy måned framover henger på veggene i Stenersen-museet.
Venner og andre motiv
Med portretter av familie og artistvenner som Neil Young, Bob Dylan, Johnny Cash, Joni Mitchell og Dennis Hopper, men også med helt andre motiv som viser at Nash klarer å fange situasjoner og skildre stemninger på en overbevisende måte.
– Jeg skjønner godt skepsisen for ”en musiker som skal vise sine bilder”. Er du kjent for en ting, slipper du altfor lett til på andre arenaer. Men hadde jeg fryktet at fotografiene mine ikke holdt mål, ville jeg aldri presentert dem på en utstilling. Jeg har nok berømmelse, jeg trenger ikke bilder for å skaffe meg enda mer. Men bildene har en stemning som jeg gjerne vil dele med andre, sier Graham som ikke klarer å velge hva som er viktigst: musikk eller fotografi.
– For meg griper de inn i hverandre. Begge byr på energi, og begge gir meg mulighet til å hente ting ut fra sjela mi.
Av Leif Gjerstad
(Intervju opprinnelig publisert i Bergens Tidende i juni 2005)
Les også: Crosby, Stills, Nash & Young – Veteraner ser framover
