4. mai 1967 klatret The Young Rascals helt til topps med sommerlette «Groovin». Dagen etter ga The Kinks ut en av sine aller fineste låter noensinne, «Waterloo Sunset». To klassikere som lyser 50 år etter.
The Kinks trenger vi knapt si noe om. Med Ray Davies i spissen var de ikke bare et av de aller, aller beste britiske band som dukket opp på 1960-tallet. De var også så markante at de huskes av «alle», mens personlige favoritter som «You Really Got Me», «Tired of Waiting for You» og «Sunny Afternoon» alle er klassikere med selvskrevet plass i Den Store Britiske Sangboka.
Slik selvsagt også dagens låt, «Waterloo Sunset» (deres aller beste noensinne?) har. Ifølge Ray Davies hadde han opprinnelig tenkt å kalle den «Liverpool Sunset», som en slags hyllest til favorittbyen hans som årene rett før hadde gitt verden Merseybeat. Men han ombestemte seg altså, og hentet den hjem til London. Og ikke bare det, ifølge hans egen selvbiografi og et påfølgende intervju er paret som portretteres i låten modellert på søsteren hans og hennes kjæreste.
– Det var en slags fantasi om at de ville forlate England og prøve å bygge et nytt liv i en helt annen del av verden, har Davis forklart. Uansett klarte han å skape en magisk stemning som fikk «Waterloo Sunset» til å lyse så sterkt at den fortsatt er synlig.
PS! Ray Davies er for øvrig aktuell med albumet «Americana», som til fulle viser at 72-åringen fortsatt har mye å gi.
Snille kjeltringer fra New Jersey
Sammenliknet med The Kinks er The Young Rascals doldiser i den store rockeverdenen. Men selvsagt litt urettferdig, for New Jersey-bandet (som etterhvert sløyfet Young og bare ble The Rascals) gjorde mye bra og riktig på midten av 1960-tallet. Deres hvite soul med popteft ga oss blant andre den funky listetopperen «Good Lovin» før de senket tempoet og lagde en av tidenes mest sommerdrømmeaktige sanger med «Groovin».
Akkurat det med temposenkingen var for øvrig ikke bare uproblematisk. «Groovin» (skrevet av gruppas låtskriverpar Eddie Brigati og Felix Cavaliere) skilte seg så pass fra hitformelen The Young Rascals tidligere hadde brukt at plateselskapet lenge vegret seg for å gi ut «Groovin». Men en kjent DJ som hadde hørt den i studio fikk plateselskapet på andre tanker, og 10. april ble den utgitt. Og en snau måned klatret den altså helt til topps, og ble The Young Rascals største hit noensinne.
Etter suksessen med «Groovin» gikk bandet i en litt mer moden retning, og gikk fra å være The Young Rascals til bare The Rascals. Det første Rascals-albumet, «Once Upon a Dream», kom i 1968 og framstår fortsatt som bandets beste og mest helstøpte album. Selv om det også var noen den gangen som vendte tommelen ned, fordi den var altfor ulik det Rascals-gutta tidligere hadde stått for.
«Once Upon a Dream» ble da også gruppas siste storselger, og i 1972 gikk de hvert til sitt. Ingen av dem har vært i nærheten av å kunne matche sin gamle suksess med The Rascals, men Felix Cavaliere lagde i 1970-årene i det minste et par gode soloalbum som fikk en del oppmerksomhet. Bandet har, som så mange andre, seinere kommet sammen ved noen anledninger, dog uten å gi ut noe nytt sammen.
Av Leif Gjerstad
