(Intervjuet skrevet på oppdrag for Bok365.no, der det ble publisert torsdag 8. mars)
Oslo: – Mange krimforfattere dyrker vold i altfor stor grad. Vi trenger ikke alle grufulle detaljer om alle drapene som begås. Det er helt unødvendig, sier Håkan Nesser som er aktuell med en ny krimroman. Torsdag skal han delta på Krimfestivalen i Oslo.
Gjennom 20 år har Håkan Nesser vært en av forgrunnsfigurene i nordisk krim. Han har gitt ut over 30 bøker som er oversatt til omtrent like mange språk og solgt i rundt 20 millioner eksemplarer. Den 68-årige svensken trekkes gjerne fram som en av de som skal ha hovedæren for at nordisk krim er blitt et så populært internasjonalt begrep. Selv mener han krimbølgen har gått for langt.
– Går du i en bokhandel på en flyplass er ni av ti titler krim. Sjangeren har i altfor stor grad forskjøvet annen litteratur. Samtidig opplever jeg at mange forfattere dyrker volden for voldens egen skyld. Det er helt unødvendig å skildre alle ødeleggelsene en kule gjør på vev og organer mens den baner seg vei gjennom kroppen. Slike detaljer betyr ingenting for intrigen eller spenningen i boka. La det heller stå mellom linjene, sier Nesser som gjester Krimfestivalen med sin nye bok «Eugen Kallmanns øyne». I den nøyer han seg med tre eller muligens fire drap, men uten at vi får vite særlig mer enn at personene er blitt drept.
Fin sjanger som rommer mye
Nesser presiserer likevel at kritikken ikke er rettet mot krim som sjanger, kun mot den overdrevne blodsutgytelsen man finner i mange bøker.
– Krimromanen gir plass for psykologisering, samfunnskritikk, filosofering og mye annet. Det er en vid og åpen sjanger som byr på mange muligheter, men som kanskje er blitt for populær for sitt eget beste? På begynnelsen av dette årtusen eksploderte interessen for krim, men alt er ikke like bra. For mye av det som skrives bygger på en forslitt politiformel, der forfatterne prøver å skjule de litterære manglene ved å overøse leseren med groteske detaljer fra brutale mord.
Folk vil ha gode historier
At krimbølgen er blitt så sterk, mener han kan tilskrives den post-modernistiske perioden hvor fortellingen ikke sto så høyt i kurs i litteraturen.
– Man dyrket form på bekostning av fortelling. Men folk vil gjerne lese gode historier, og det fikk de i krimlitteraturen, hevder Håkan Nesser som skal i ilden ved hele fem ulike anledninger på Krimfestivalen torsdag.
Først skal han delta i et «Skandinavisk mestermøte» kl. 10, så blir det tre andre arrangementer med Nesser før kvelden avrundes kl. 20 med «kryssforhør» av Nesser, Unni Lindell og tre andre av festivalens største stjerner.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet gjort på oppdrag for Bok365.no og er et lite utdrag av et lengre intervju som vil publiseres i neste utgave av bladet Bok og Samfunn)
Les også: Anmeldelse: Håkan Nesser «Eugen Kallmanns øyne»
NB!
Vanligvis er det en uskreven regel at en journalist ikke skal både anmelde og intervjue en forfatter om en og samme utgivelse. Den regelen har jeg brytt ved denne anledning. Med ganske god samvittighet. Anmeldelsen ble bestilt, skrevet og levert til Bok365.no over en måned før jeg fikk forespørselen om å intervju Nesser for Bok365.no og Bok og Samfunn.
