Oslo: Lørdag sitter Øystein Paasche på sin krakk bakerst på scenen og blikker utover amfiet i Tøyenparken. Mellom seg og Øya-publikum ser han ryggene til Lars, Lars og Lars.
– Jeg har hørt vitser om dette med navnene, og jeg har fått spørsmål om jeg ikke har tenkt å bytte navn. Til Lars-Øystein eller noe. Jeg vet også at navnet mitt er kommet opp i en del quizer, om hva han fjerdemann i deLillos som ikke heter Lars egentlig heter.
Til alt dette har jeg bare en kommentar: Hvis du ikke vet navnet på trommisen i et band så er du heller ikke ordentlig fan!
Den store lunsjkonserten
Lørdag kl. 13 åpner deLillos lørdagsprogrammet på Øya-festivalen og bak trommene sitter Øystein Paasche. Det gjorde han også da deLillos for nøyaktig ti år siden fikk den samme ærefulle oppgaven: Å lokke publikum til Øya-festivalen litt tidlig på dagen og sørge for festivalstemning lenge før mørket begynner å senke seg.
– Tradisjonen med «et gubbeband tidlig på lørdagen» på Øya-festivalen startet med oss, det året, og jeg husker vi var veldig usikre. Å spille så tidlig på dagen er jo noe helt annet enn å gå på som headliner seint på kvelden. Det er sjeldent fullt og det er veldig lyst. Dessuten er tempen på publikum en helt annen. Seint på kvelden har mørket, festbrus og forventninger bygget opp en stemning som bandet kan bygge videre på. Det er mer krevende å nå samme energinivå når du spiller ved lunsjtider, men når det funker er det også veldig gøy! Oppsummerer deLillos-trommisen forskjellen mellom tidlig og seint.
Litt trist
I år feirer Lars Lillo-Stenberg & Co 30 år som plateartister, og Øystein Paasche har vært med på ferden mesteparten av tida. Han kom med i 1988, forsvant ut i 2005, men kom inn igjen i 2013.
– Usikker på om det ligger symbolikk i det, men min aller første konsert som trommis i deLillos var på Rockefeller høsten 1988. Og min aller siste før jeg måtte forlate bandet høsten 2005 var samme sted, forteller Paasche.
Han innrømmer at «det var litt trist» å få fyken fra bandet han hadde spilt i så lenge.
Lars Lillo-Stenberg ville tilbake til originalbesetningen som trio, sammen med Lars Fredrik Beckstrøm og Rune Lindstrøm. Og da måtte Paasche og Lars Lundevall (som kom med i 1992) ut.
– Jeg var klar over at Lars (Lillo-Stenberg) hele tida hadde vært veldig knyttet til Kjerringvik-perioden som trio, men jeg var likevel ikke forberedt på beskjeden da den kom tidlig i 2005. Så ja, det gjorde litt vondt, og for meg lå det mye melankoli over hele turnéen som fulgte det året. deLillos hadde jo vært en stor og viktig del av livet mitt, og nå syntes den fasen å være over, minnes Paasche.
Massør, ikke musikk
Det kunne også synes som om Øystein Paasches liv som musiker var over. Han hadde utdannet seg til fysikalsk aromaterapeut – eller en «god gammeldags massør», som han selv uttrykker det. Og han parkerte trommestikkene bakerst i skapet hvor de sto ubrukt i mange år.
– Jeg spilte ikke med noen andre, og jeg hørte ikke på platene deLillos ga ut i denne perioden. Ikke fordi jeg opplevde det som vanskelig, men fordi jeg hadde fokus et helt annet sted. Jeg tenkte mye mer på jobben som massør enn på musikk, forteller Paasche.
Båndene til de andre ble likevel ikke helt kuttet over. Han traff de andre «fra tid til annen», tonen var hyggelig og cirka en gang i året ble han invitert med som gjest og andretrommis på en deLillos-konsert.
Teatercomeback
Veien tilbake inn i bandet forteller han startet med oppsetningen av teaterstykket «deLillos – Livet er en liten dings», i regi av Ole Anders Tandberg på Nationaltheatret vinteren for to år siden. deLillos-Larsene hyret ham til teaterjobben, og når det engasjementet var over kom forespørselen om å bli med i bandet igjen.
– Svaret bare måtte bli ja! Gjennom teaterstykket hadde jeg oppdatert meg på hva de hadde gjort mens jeg var borte, og selv om det kan høres ut som kokettering mener jeg bestemt at deLillos det siste tiåret har hatt en ny kreativ oppblomstring. Det føles derfor fantastisk å være tilbake. Jeg føler meg veldig priviligert, sier Paasche som i dag deler tida si mellom deLillos og jobben som massør.
– Jeg masserer to dager i uka, og syns det funker veldig godt å ha to så pass forskjellige ting å forholde seg til.
Jubileum og jubilanter
Da Øysten Paasche ble med i deLillos igjen (hvor også Lars Lundevall var tilbake) var det nøyaktig 25 år siden han ble med første gang. Og det ene jubileet avløser det andre. I år fyller deLillos 30 år som plateband, og ti høsten skal det feires både med vinyl og konserter.
– Vi skal slippe tre vinyl-LPer som trolig får titlene «Før», «Etter» og «Innimellom». Den første skal oppsummere årene før og den andre årene etter 2000, mens Innimellom-plata vil inneholde EPer, singler og annet som er kommet innimellom albumene. I tillegg vil det komme en fjerde vinylplate med stoff som ikke har vært utgitt tidligere, forteller Paasche.
Til høsten kommer det også en bok, hvor Yngve Knausgård sammen med Lars Lillo-Stenberg tar for seg de ulike albumene til deLillos, samtidig som de med start i november kjører en konsertserie hvor deres album skal spilles i sin helhet.
– Totalt blir det ti konserter. Og hver kveld vil to album, i kronologisk rekkefølge, stå på programmet.
Men først altså Øya-festivalen lørdag.
Av Leif Gjerstad
PS! 10 år siden sist de åpnet lørdagen på Øya-festivalen. 30 år siden de ga ut sin debutsingel. Og 20 år siden dette Leffe-intervjuet med deLillos.
Les også: Ny sommer med deLillos (arkivintervju fra 1995)
