Jeg ble kjent med Leif Helgeland på telefonsvareren. Nå er både den gamle svarer’n og Leif borte.
Leif Helgeland døde lørdag 26. februar. Han ble 65 år gammel.
En periode rundt overgangen fra 1980 til 1990-tallet delte Leif Helgeland leilighet med min gode venn Ove Brun på Grünerløkka. Det var på den tida man løp ned dørene hos hverandre – i den grad man kunne finne noen hjemme.
For så mye som man faktisk var ute, var det ingen selvfølge å finne noen hjemme. Derfor var det alltid lurt å ringe på forhånd. Men i tilfellet Helgeland/Brun var det også morsomt. Leif Helgeland elsket å lese inn forskjellige beskjeder på svarer’n, som oftest av det absurd-surrealistiske slaget som du bare måtte flire av.
Motkulturell og kul
Det var nesten så jeg håpet det ikke var noen hjemme da jeg ringte, slik at jeg kunne få gleden av å høre den siste beskjeden han hadde spilt inn. Dessuten, var han ikke hjemme, var det stor sjanse for at han var opptatt med et eller annet motkulturelt prosjekt som oslofolk kunne ha glede av. Enten det nå handlet om hans eget band Sterk Naken & Biltyvene eller prosjekter som Røa viseklubb eller De Dunkle Drifters Aften, gjerne sammen med radarkompis Selveste Birger Baraldsnes (Stein Otto Bakke).
Prosjekter som ville noe. Som beveget seg et stykke utenfor mainstream, men likevel var av det slaget som appellerte til mange, ikke minst på grunn av den absurd-humoristiske tonen du gjerne fant under der et sted.
Beriket byen og landet
Da jeg intervjuet Helgeland i forbindelse med utgivelsen av Sterk Naken & Biltyvenes andre album «Elskede» varslet han planer om å skape et «Velferdskontor for rockemusikere». Han begrunnet det med at Norge var elendig til å ta vare på tilveksten i kulturlivet, og at man glemte at enhver finkultur en gang hadde startet som en subkultur. Han påpekte at motkultur var en nødvendighet for en kultur i utvikling, og i erkjennelse av dette burde slitne og sultne rockemusikere få adgang til et velferdskontor med «suppestasjon».
Sikkert helt seriøst ment. Eller kanskje ikke. Sikkert er i hvert fall at Leif Helgelands boblende kreativitet med utgangspunkt i Oslos motkulturelle miljø var med på å gjøre byen til en både mer vital og morsommere kulturby, til glede for alle i hele landet.
Dessuten lagde han Norges aller beste sommerlåt, Sterk Naken & Biltyvenes «Sommerlykke»!
Leif vil bli dypt savnet.
Av Leif Gjerstad
Les også: Geir Rakvaags fine minneord om Leif Helgeland i Dagsavisen
jeg vokste opp med leif,Selveste var faren min,og ingen av disse var «motkulturelle». kanskje i marxistisk forstand,men ikke ellers. ingen av de klares parti var i mot noen som helst kulturelt konsept. det ENESTE de gjorde var å fremme sin egen kultur,ikke å være i mor noen andre.